Mamma og pappa forskjellsbehandler meg og min yngre bror

Hei!

Dette høres vanskelig ut!

Du beskriver foreldre som fokuserer så mye på broren din at det blir liten plass til deg.

Foreldre skal bruke tid og vise oppmerksomhet til alle barna sine, men ofte kan dette bli annerledes der det er et barn som strever, noe du beskriver at broren din gjør.

Når det er et barn i en familie som har utfordringer, kan foreldre bli bekymret og bruke mye tid på dette barnet. Da skjer det også ofte at andre barn i familien, som deg, ikke får samme oppmerksomhet og ikke blir sett og hørt slik de skal og også har krav på. Det forstår jeg må være vanskelig.

Det at du også føler at du må være helt perfekt, er nok også fordi du vil unngå å få kjeft. De forventer nok for mye av deg fordi du ikke har de samme utfordringene som din bror, og kanskje også fordi du er eldst.

Du er midt i ungdomstiden, en tid som kan være krevende og vanskelig. Det å ikke ha foreldre som er der og ser dine problemer og behov vil jeg tro er sårende og vanskelig. Og også kanskje ensomt. Det at de også alltid er på lag, gjør det ikke noe lettere for deg. Har du snakket med dem om dette?

Kan du forsøke å sette ord på hva det gjør med deg at de ikke tar hensyn til dine behov? Hvis du vil gjøre dette, anbefaler jeg deg at du gjør det når dere ikke er sinte eller irriterte. Da kan de lett gå i forsvar. Hvis du sier det ut fra dine behov, vil du i større grad lykkes med at de lytter til deg. Det kan være slik som.. "jeg føler ikke at dere bryr dere om meg eller ser at jeg også trenger hjelp". " Jeg føler ikke at dere lytter til meg" Kom gjerne med eksempler som har vært fra siste tiden. På den måten får du sagt i fra om dine behov.

Hvis det ikke skulle hjelpe, kan en helsesøster på skolen din være til hjelp. Der kan du fortelle om situasjonen din, og så kan dere kanskje be mamma og pappa til en samtale der dere tar opp temaet sammen.

Lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten