Hvorfor føler jeg at jeg må late som med familien min?

Hei!

Slik jeg leser det du skriver så får jeg oppfatningen av at du er en oppmerksom ungdom som gjerne vil gjøre det beste for familien din. Du prøver å gjøre det foreldrene dine ønsker av deg, men noen ganger så stemmer ikke kravene fra dem overens og du blir satt i en skvis.

Det er altså ikke noe galt med deg! Men dette handler nok om at det å kommunisere er utfordrende for dere. Det er ikke uvanlig at det er vanskelig å kommunisere godt mellom ungdom og foreldre, det er noe de fleste familier opplever.

For at du skal slippe og late som og å havne mellom flere krav og misforståelser så kan det hjelpe å snakke med foreldrene dine. Se på det som et møte der dere skal snakke sammen og bli enige om ting som gjør det godt for dere alle å bo sammen. Det er lurt at dette møtet er på et tidspunkt når dere ikke er i en diskusjon om noe, men at dere har tid og overskudd.

Skriv gjerne ned på forhånd det som er viktig for deg å få frem. Det kan være å slippe og gå med headset eller å slippe å se dem i øynene når de snakker til deg. Prøv å komme med forslag til hva du kan gjøre i stedet, for eksempel at du skal slutte å fikle med ting når de snakker til deg slik at de vet at du hører dem. Det er viktig at du får frem ting fra ditt perspektiv. Bruk ord som gjør at foreldrene dine ikke føler de gjør noe galt, da kan de få trang til å forsvare seg og dere kan havne i en vond diskusjon.

Lytt til det foreldrene dine sier uten å bli irritert eller frustrert. Meningen er at dere skal komme frem til noe som kan gjøre at dere kommuniserer bedre enn dere gjør nå.

Hvis du tenker at det blir vanskelig å snakke med foreldrene dine på denne måten kan du heller skrive et brev. Et brev kan gjøre at foreldre tar utfordringene mer på alvor.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier