Broren min skal flytte. Mamma er veldig lei seg

Hei!

Ja, det du beskriver er en vanlig problematikk og de følelsene du har er helt vanlige å ha for det søskenet som “sitter igjen”. Familiens oppmerksomhet flytter seg nå mot den store forandringen som på dette tidspunktet handler om broren din. Da er det ikke rart at mammas sorg akkurat nå fyller mye i huset og at du blir mindre sett og tatt hensyn til. Det er heller ikke noe rart at akkurat det er vondt for deg!!

Selv om det er naturlig at foreldrene dine blir særlig opptatt av broren din, betyr jo ikke at dine følelser teller mindre. Og jeg synes at det høres ut som du har tatt på deg en stor jobb hjemme. Både å trøste mamma og å holde balansen mellom å hjelpe til og å ikke ta for mye plass. Det er en krevende oppgave til og med for en voksen, og enda mer krevende for deg som er datteren og sånn sett barnet i familien.

Det viktigste jeg vil si til deg da er at du ikke trenger å ta ansvar for mammas følelser. Du har lov å trøste og det er fint at du gjør det, men det er også lov å si ifra når du selv trenger noe eller si ifra at du føler deg tilsidesatt. Du har sikkert din egen sorg også, over at broren din skal flytte. Hva trenger du for å ha det bra oppi alt dette? Du har lov å formidle det til de andre i familien.

Kanskje kan det være særlig fint at du får pratet med broren din før han flytter. Både om hvordan dette er for han og deg og om hvordan dere to kan holde kontakt fremover. Dere har jo et helt eget forhold som søsken, og når foreldrene deres har mye følelser og det blir styrete, er det godt at dere to kan finne ut av ting alene og.

Videre så anbefaler jeg deg å bare trekke deg litt unna mamma dersom hun fortsetter å være knust og bare lei seg. La henne ha sorgprosessen sin, og gjør det du kan for å lage vanlige dager i familien. Du kan hjelpe med f.eks middag/husarbeid, og så ellers gjøre dine egne ungdomsting som du liker. Ta også gjerne ekstra turer til andre familiemedlemmer om det kjennes greit. Så får du en pause.

Jeg vet at stort sett så går slike “familiekriser” som dette helt bra, bare barnet får flyttet ut og den verste stormen har lagt seg. Om ikke lenge finner familien en ny hverdag og jeg er sikker på at mamma finner tilbake til seg selv og at følelsene hennes roer seg.

Jeg legger ved en fin tekst her som handler om det å prate med foreldre om vanskelige tema. Den kan du lese i dersom det ender med at du kjenner du må si ifra at dette ikke er OK for deg lenger.

Lykke til, både til deg, broren din og resten av familien.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Når voksne i sorg trenger trøst

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Hva er det vanlig å ha ansvar for?