Jeg føler at foreldrene mine bare fokuserer på søstera mi, hva gjør jeg?

Jente, 14

Hei! Jeg føler at mamma og pappa er mer glad i lillesøsteren min, og at de alltid støtter henne når jeg og hun krangler. Hun går i femte klasse og sliter veldig med skolevegring fordi en ganske stor del av de andre i klassen hennes er voldelige og/eller slemme med ord. Hver gang vi krangler sier mamma og pappa bare "Vær snill med søsteren din, hun har det vanskelig." De vet ingenting om hvordan jeg har det, det er så mye press fra alle og jeg vurderte selvmord før, men konkluderte med at jeg ikke kunne gjøre det mot de jeg er glad i og som er glad i meg. Jeg sliter fortsatt med press, og føler jeg må være perfekt. Og når jeg kommer hjem med 5 i matte eller 6 i spansk så er det liksom en selvfølge og de blir ikke imponert eller noenting. Jeg mener jo ikke at de må klappe og juble men det hadde vært så fint med en liten gratulasjon eller noe. Jeg blir så sliten av alt dette og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver om opplevelsene dine med oss.

Det gjør godt å sette ord på følelsene sine og det man opplever. Det er faktisk slik man kan få det bedre.

Jeg skjønner at du føler deg litt utenfor. Søstera di strever og foreldrene dine fokuserer med alt de har for å forsøke å hjelpe henne. Det tar nok både tid og krefter for dem og de har muligens ikke overskudd til å møte deg på den måten som du har behov for. Du savner dem og vil bli prioritert på lik linje.

Jeg tenker at du bør snakke med foreldrene dine om dette. Fortell dem hvordan du har det og hva du føler. Sett ord på hva du savner fra dem. Fortell også at du opplever utfordringer og at du har behov for at de også ser til at du har det godt.

Det du opplever er ikke uvanlig. Det er mange familier som opplever at et barn er særlig krevende, av forskjellige årsaker. Så sitter et søsken igjen og føler seg utenfor, nedprioritert mindre elsket etc. Det er som regel aldri slik men når et barn strever så oppleves det for de fleste foreldre som en krise og de fokuserer automatisk på dette for å forsøke å ordne opp. Slik er vi mennesker. Det skjer bare og det samme hadde de nok gjort for deg dersom det var du som strevde slik som din søster gjør.

- Ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen. Fortell hva du opplever hjemme og si det som det er. Ta dine følelser på alvor og snakk ut om dette.

Hos helsesykepleier kan du snakke om det du har behov for og du kan få støtte, råd og motivering til å stå i utfordringer, til å ta opp det som utfordrer og til å endre tankemønsteret ditt slik at du ikke ser på deg selv som et offer men at du ser at du er heldig som klarer deg så godt og at du ikke har de samme utfordringene som din søster. På den måten kan du kanskje bli en hjelp for søstera di og bidra til at hun får det bedre istedenfor å føle deg tilsidesatt og utenfor.

- Stå på! si det som det er så er jeg sikker på at dette vil bli bedre for deg:)

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 23.9.2024