Krangler mye med familien, vil gjerne ha bedre med søsteren min

Hei!

Det er leit å lese at foreldrene dine forskjellsbehandler, og at du føler at søsteren din ikke liker deg. Det er jo i familien vi skal føle mest støtte og at vi har noen som bryr seg om oss. Nå har du det ikke sånn, jeg forstår om det kan være vondt. Litt forskjellsbehandling må man nok regne med, både på grunn av alder og fordi hvert barn har forskjellig personlighet og situasjon. Men hvis foreldrene dine forskjellsbehandler på måter som gjør at du føler deg mindre verdt eller ensom, er det jo ikke OK.

Det er derfor viktig at foreldrene dine får vite hvordan du har det. Kanskje ser de ikke selv hvordan dette er. En dag ting er greit og rolig hjemme (uten krangling fra før av) så fortell dem at du er ensom og at du føler at du blir forskjellsbehandlet. Jo mer konkret du forklarer hvordan du opplever dette, jo større sjanse er det at de vil forstå deg. Hvis du mener at søsteren din er sur på deg hele tiden så kom med eksempler på når og hvordan det skjer. Spør gjerne foreldrene dine hva de tenker og om de har noen forslag til hvordan ting kan bli bedre.

Jeg kan i alle fall trøste deg med at søsteren din høres veldig normal ut som 16-åring. Mange på hennes alder bryr seg nesten ingenting om familien lenger, de bare er på rommet, på mobilen eller med venner. Det er også normalt å bli mer frekk og mer irritert mot både foreldre og venner. Jeg tipper at foreldrene dine også kjenner igjen dette, spør dem gjerne om det!

Kanskje du kan sende en melding på telefonen til søsteren din der du spør om hun vil bli med på noe hyggelig? Si at du har skikkelig lyst. Det trenger ikke være noe stort. Kanskje du kan ta frem et gammelt album, og så kan dere se på bilder fra dere var yngre? Eller bare dra en tur på butikken for å kjøpe godteri? Se noe gøy på TV? Kanskje dere kan bake noe sammen? Eller game, hvis dere liker det? Hvis hun blir med en gang så kan det legge til rette for den praten dere trenger for å begynne å komme litt nærmere hverandre på nytt.

I tillegg kan du spørre søsteren din om et råd hvis det er noe du lurer på med skolen, lærerne eller vennene dine. Eller med foreldre? Søsteren din ligger jo litt foran deg i løypa og har opplevd mye av det samme som du opplever nå. Dere har mange felles erfaringer. Det kan være nyttig å dele ting med akkurat henne, da. Du kan si at du setter pris på et råd fra henne. Kanskje hun føler seg litt bra og, hvis du ber om et råd:) At hun kan være til hjelp.

Hvem vet, når søsteren din skjønner at du faktisk på ekte savner å ha kontakt med henne og hun merker at du tar litt initiativ, kanskje hun begynner å snakke mer med deg da?

Så vær tålmodig! Jeg håper dette løser seg snart. Hvis ikke kan du trøste deg med at søskenforhold stort sett blir bedre når begge blir litt eldre. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no