Jente 13. Vanskelig forhold til storesøster

Hei!

Jeg skjønner at du ikke liker situasjonen med storesøsteren din sånn ting er nå. Dere var nære før, skriver du, men nå gjør hun aldri noe innsats for at dere to skal være sammen. Hun virker ikke å ha tid til deg på samme måte lenger. Det er ikke rart at du reagerer på denne forandringen. Både at du blir sint, men kanskje blir du også veldig lei deg?

Jeg tror nok at hele denne situasjonen handler om at storesøsteren din er midt i puberteten og i sin egen ungdomstid. Da er det vanlig for store ungdommer å bli mindre interessert i familien sin, både foreldre og søsken. Det er også vanlig at man er mest inne i sin egen verden og er opptatt av seg selv og sine egne venner. Det er vanlig å bli mer frekk og mer irritert. Jeg tipper at foreldrene dine også kjenner igjen dette.

Før var du og storesøsteren din nære men da var dere mindre. Kanskje det var lettere for storesøsteren din å ha det fint sammen med deg når dere begge var barn? Kanskje hun da kunne være mer leken og mer interessert i det samme som deg? Det er nok ikke like lett for henne lenger nå som hun føler seg eldre og mer voksen. Og da kan det hende hun ikke vet hva dere skal snakke om eller gjøre sammen.

Det er jo også generelt sett vanlig at kontakten mellom søsken går i bølger. At den noen ganger er bedre og noen ganger dårligere. Dere må nok bruke litt tid på å finne ut hvordan kontakten skal være dere i mellom. Jeg håper du kan være litt tålmodig med søsteren din som er skikkelig i puberteten nå, og tenke at med årene så vil dere finne tilbake til hverandre.

Det er tøft gjort av deg å ta initiativ til å finne på noe hyggelig med henne. Det er leit at hun bare sier nei. Men ikke gi opp! Spør gjerne flere ganger. Si at du har skikkelig lyst. Det trenger ikke være noe stort. Kanskje du kan ta frem et gammelt album, og så kan dere se på bilder fra dere var yngre? Eller bare dra en tur på butikken for å kjøpe godteri? Se noe gøy på TV? Kanskje dere kan bake noe sammen? Eller game, hvis dere liker det? Hvis hun blir med en gang så kan det legge til rette for den småpraten dere trenger for å begynne å komme litt nærmere hverandre på nytt.

I tillegg kan du spørre søsteren din om et råd hvis det er noe du lurer på med skolen, lærerne eller vennene dine. Eller med foreldre? Søsteren din ligger jo litt foran deg i løypa og har opplevd mye av det samme som du opplever nå. Dere har mange felles erfaringer. Det kan være nyttig å dele ting med akkurat henne, da. Du kan si at du setter pris på et råd fra henne. Kanskje hun føler seg litt bra og, hvis du ber om et råd:) At hun kan være til hjelp.

Hvem vet, når søsteren din får vite at du savner å ha kontakt med henne og hun merker at du tar litt initiativ, kanskje hun begynner å snakke mer med deg da?

Så vær tålmodig! Jeg håper dette løser seg snart. Hvis ikke kan du trøste deg med at det fine forholdet dere har hatt helt sikkert har verdi, og trolig vil komme tilbake igjen når dere blir eldre. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no