Storesøsteren min virker ikke å like meg, hva skal jeg gjøre? Jente 15

Hei!

Det er forståelig at du syns dette er leit. Du opplever at kontakten med en av dine aller nærmeste, storesøsteren din, har endret seg og at hun virker å like deg mindre. Det er klart det er vondt<3

Men jeg kan trøste deg med at det er ganske så normalt at søsken endrer måten de er sammen på, og at det endrer seg hvor godt de liker hverandre. Jeg vet ikke hvor gammel storesøsteren din er - men særlig i tenårene er dette vanlig. Det handler ikke om at du plutselig har blitt en kjedelig person for søsteren din eller at du ikke lenger betyr noe for henne. Men det handler om at dere på ulike tidspunkt i ungdomstiden starter å løsrive dere fra familien for å bli helt selvstendige. Og da endrer forholdet til alle familiemedlemmer seg. Aller mest foreldre men også søsken, og gjerne de yngste søsknene - som deg. De man var tett knyttet til som barn begynner man nå å ta avstand fra, slik søsteren din nå gjør.

Det er rett og slett smart å ikke like familien sin like godt i disse sene tenårene, for da blir det lettere å ville flytte hjemmefra som ung voksen. Og det er det jo meningen at man skal etter hvert. Så dette er naturens måte å klargjøre på, for at ungdommen vil ut i verden. Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn? Det er normalt, men det gjør så klart vondt for de som er igjen!

Kanskje har du og søsteren din en litt ulik rytme på løsrivelsesfasen deres. Søsteren din er langt avgårde i sin fase imens du ikke har kommet like langt? Da er det ikke rart at dette er ekstra sårt for deg. Men ikke tenk at det handler om at hun ikke liker deg, at du er irriterende eller at det er noe galt med deg. Jeg vil heller si at det nok handler om at hun er så trygg på deg at hun tillater seg å oppføre seg som hun vil mot deg, uten å bli redd for at det påvirker forholdet deres, for hun vet nok hvor hun har deg innerst inne.

Likevel er jo ikke dette noe hyggelig for deg over tid. Så kanskje søsteren din trenger å minnes på at du ikke er helt på samme sted som henne nå, og at det faktisk sårer deg mer enn hun skjønner, at hun oppfører seg som hun gjør? Jeg tror hun ikke tenker over hvordan det er for deg. Minn henne på det. Helst en dag dere er i OK humør og er alene.

Du kan si at du forstår at søsteren din ikke mener det stygt, men at det for deg er sårende å føle at du er rar - eller at søsteren din heller vil være med storesøster enn med deg. Si at du savner at dere to, og kanskje alle tre, har det hyggelig sammen. Foreslå noe dere kan gjøre som dere alle liker: gå på kafe, gå på kino, spille frisbeegolf, shoppe, gå og bade, se på gamle fotoalbum, lage mat, se en film. Det trenger ikke være stort, men det å få en hyggelig felles stund kan bety noe. Prøv deg og se hva som skjer. Du kan jo evt. alliere deg med den største storesøsteren din og be henne ta initiativ til en felles søsteraktivitet for alle tre.

Hvis det er vanskelig å si noe av dette, så skriv det! Gi henne et lite brev. Det kan være lettere å forstå alvoret om man leser et brev som noen har tatt seg tid til å skrive.

Jeg håper søsteren din vil forstå at hun fortsatt er veldig viktig for deg. I mellomtiden så vær mest mulig sammen med folk du føler deg bra med og som liker deg for den du er nå. Det kan være den andre storesøsteren din, venner (det er fint å lese at du har masse venner) eller andre familiemedlemmer. Det er viktig at du får følelsen av å være den bra jenta som du er, og at du er sammen med folk som vil deg vel. Tenk etter hvor du lettest føler det sånn nå for tiden og vær mest mulig med de folka.

Til slutt vil jeg trøste deg med at mange søsken får et nærere forhold når de blir ennå eldre. Man får lettere for å prate sammen uten å bli "søskenirriterte" på hverandre fordi man er mer "på plass" i seg selv ettersom man blir mer moden, for de fleste rundt 20-25 års alder. Om en stund begynner nok din løsrivelse, og du skal finne din egen vei. Etter hvert kan du og søstrene dine være sammen på andre måter, som dere former selv.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Under her har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med andre om vanskelige ting, og om søskenkrangling. Les dem gjerne. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no