Jeg liker virkelig ikke søsteren min, vi kaller hverandre stygge ting

Hei.

Jeg forstår veldig godt følelsene du beskriver. Ingen liker å bli kalt stygge ting, verken midt i ansiktet eller bak ryggen. Det kan føles både sårende og man kan bli sint, når andre oppfører seg sånn mot en.

På samme tid er det ganske normalt når man er i tenårene, å krangle med familiemedlemmer. Eller å kjenne at man ikke liker dem like godt som da man var yngre. Noen kjenner det mest med foreldre, andre med søsken. Det er uansett vondt, og kanskje også forvirrende, å føle at man ikke liker et familiemedlem som man jo innerst inne er glad i. Akkurat slik du skriver at det er for deg med søsteren din. Dere to har jo vokst opp sammen og dere betyr noe for hverandre. Da er det synd når dere får det så vanskelig at du nå vil flytte hjemmefra på grunn av henne.

Nå vet jeg ikke hvor gammel søsteren din er. Er hun også ungdom? Det kan hende at avstanden mellom deg og henne føles ekstra stor på grunn av at dere akkurat nå vokser i litt ulikt tempo og er opptatt av forskjellige ting. Man modnes ulikt og i noen perioder av søskenlivet kan avstanden føles ekstra stor eller at noe er ekstra irriterende ved søskenet. Hvis søsteren din er yngre enn deg, så kan du jo forsøke å huske tilbake på da du var på den alderen hun er nå. Kanskje tenker du at da var du veldig umoden og rar du og, da. Og der er søsteren din nå. Jeg vet ikke om denne forklaringen stemmer med hvordan du har det men det kan være en måte å forstå det på.

Jeg har noen tips til deg om hva du kan gjøre for at ting skal bli litt bedre:

• En gang som du og søsteren din ikke krangler fra før så kan du jo spørre henne hva hun tenker om forholdet deres. Dersom hun kommer med noen svar, så forsøk å lytte til det hun sier uten å gå i forsvar. Si til henne at du vet at du ikke alltid oppfører deg bra mot henne men at det ikke nødvendigvis er hennes skyld. Forklar det gjerne med "normal ungdomsoppførsel" slik jeg gjorde for deg i starten av svaret her. Kanskje kan det hjelpe? Kanskje kjenner hun på det samme mot deg, og så kan dere prate litt sammen, om det å ha det sånn?
• Videre kan du komme med forslag til ting som du og søsteren din kan gjøre sammen bare dere to. Jeg vet at du kanskje ikke har så lyst til det ettersom du ikke har så mye gode følelser for henne nå. Men man må på en måte bryte ut av de dårlige mønstrene for å få en endring. Og det virker som du vil ha en endring, ettersom du skriver inn hit? Så ta initiativ og det vil gå bedre enn du tror. Kanskje blir hun skikkelig glad for å se at du bryr deg noe likevel? Det dere gjør trenger ikke være så tidkrevende og stort, bare en liten aktivitet kan hjelpe. Dere kan f.eks lage noe mat sammen, gå og kjøpe en is, se på gamle fotoalbum, eller kanskje se noe sammen på TV som dere begge liker? Om man har bare en liten hyggelig stund sammen er det litt vanskeligere å kjenne på dårlige følelser for hverandre, litt vanskeligere å si noe slemt. 
• Ellers, kan du øve deg på å la de dårlige følelsene mot søsteren din bare komme, for så å gå igjen. Det viktigste er egentlig å ikke gjøre dumme ting mot den man føler så sterkt mot. Det er jo egentlig lov å føle og tenke hva som helst, og det er ikke farlig, så lenge man ikke "handler" på det (f.eks sier noe stygt eller slår, etc). Så bare pust deg rolig igjennom det du kjenner på ta et skritt tilbake og gå gjerne litt for deg selv. Gå på rommet ditt eller gå helt ut og vær med noen andre enn familien din. Og se om de roer seg ned. Da er du også en god rollemodell for søsteren din og du viser at man ikke trenger å si slemme ting selv om man blir irritert på hverandre. Kanskje det i sin tur gjør at hun er mindre slem mot deg og? Les mer om hvordan du kan håndtere sterke følelser i denne artikkelen om "følelser som koker". 
• Husk også at du kan snakke med andre om det du føler på. Kanskje har du venner som har søsken og som kjenner seg igjen i det du føler og opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.

Jeg kan også trøste deg med at mange søsken får et nærere forhold når de blir eldre. Man får lettere for å prate sammen uten å bli irriterte på hverandre og man er mer "på plass" i seg selv ettersom man blir voksen. Når dere begge etter hvert flytter ut og treffer hverandre på andre arenaer så kan ting bli roligere og mer respektfullt mellom dere. Så vær tålmodig!

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med andre om vanskelige ting, og om søskenkrangling. Les dem gjerne. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no