Søsteren min er unødvendig frekk mot meg, vil gjerne ha et bedre forhold!

Hei!

Aller først må jeg si at det er fint å lese om ditt ønske om et bedre forhold til søsteren din. Du er glad i henne, skriver du, og håper forholdet mellom dere kan endre seg. Samtidig kan jeg godt forstå at du blir frustrert når hun oppfører seg så frekt mot deg. Det er jo ikke hyggelig!

Å krangle med søsken er ganske normalt og søsken trenger selvsagt ikke være bestevenner hele tiden. Likevel må man behandle hverandre med respekt i en familie, og man må kunne si ifra til hverandre om noen går over streken med kommentarer eller kritikk som sårer. Jeg syns det er fint om du kan si ifra til søsteren din at du syns hun er unødvendig frekk mot deg noen ganger. 

Hvis det føles greit så bør du fortelle søsteren din at du gjerne vil ha et bedre forhold til henne. Da fokuserer du på det positive, det du faktisk ønsker mer av. Det er lurest å si en sånn ting først. Etterpå kan du si at du noen ganger kan bli såra av kommentarer hun kommer med og at du syns han kan være frekk på en måte som ikke føles greit for deg. Da sier du noe om deg selv og hva du tenker, uten å kritisere henne. Aller helst bør du ta opp saken en dag dere ikke krangler fra før, for da er det nok lettere at hun klarer å høre på det du sier.

Du kan også spørre han hva søsteren din føler om forholdet deres og om hun mener at det er ting du kan gjøre for at dere skal få det bedre. Dersom hun kommer med noen innspill så forsøk å lytte til det hun sier uten å gå i forsvar eller kritisere.

Si gjerne at du savner at dere to har det fint sammen og at det er viktig for deg. Kanskje kan du komme med forslag til ting dere kan gjøre sammen bare dere to? Er det noe dere har likt å gjøre sammen før, som dere kan gjøre på nytt? Om man har en hyggelig stund sammen der man gjør en aktivitet er det litt vanskeligere å være frekk med hverandre etterpå. 

Nå er kanskje søsteren din skikkelig på vei inn i puberteten. Det kan være en krevende tid! Puberteten påvirker nok humøret hennes. Og evnen hennes til å sette seg inn i hvordan andre kan ha det. Jeg håper du kan ta med dette inn i regnskapet, så du ikke tar alt hun sier og gjør personlig. Tenk at det er "puberteten som snakker".

Jeg kan også trøste deg med at mange søsken får et nærere forhold når de blir eldre. Man får lettere for å prate sammen uten å bli irriterte på hverandre og man er mer "på plass" i seg selv ettersom man blir mer moden. Nå bor dere hjemme begge to fortsatt. Kanskje er dere litt "fastlåst" i de rollene som lillesøster og storebror. Disse rollene er det vanskelig å komme vekk fra så lenge man bor under samme tak. Hvis dere etter hvert flytter ut og treffer hverandre på andre arenaer så kan ting bli roligere og mer respektfullt mellom dere. 

Husk også at du kan snakke med andre om det du føler på. Kanskje har du venner som har småsøstre og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med andre om vanskelige ting, og om søskenkrangling. Les dem gjerne. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no