Spørsmål og svar

Søsteren min får meg til å føle meg dårlig, hva skal jeg gjøre? Jente 16

Jente, 16

Søstra mi som er ett år eldre e får meg alltid til å føle meg dårlig. Jeg er dritlei av at hun alltid skal dytte meg vekk for eksempel på badet når jeg står der og mener hun har rett til å ha badet siden hun er eldst osv, hun dytter meg hele tiden vekk hvor hen jeg står så hun kan komme foran, og når jeg sier slutt å dytt meg får jeg kjeft av mamma eller bestemora mi fordi jeg må slutte å overreagere. Hver gang dette skjer hvertfall i det siste går jeg alltid på et annet rom og får angstanfall (hvis søstra mi hadde visst det hadde hun bare ledd). Hun blikker meg hele tiden og sier «skal du gå å grine nå», og sånn har hun holdt på i flere år. Når hun er i godt humør (som er nesten aldri) må jeg bare ta muligheten og være glad jeg også så det er god stemning, og jeg må liksom hele tiden gå rundt å passe på at hun skal være gla. Dette er dritirriterende og jeg føler meg alltid undertrykket og dårlig, hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei!

Så leit å høre at du har det vanskelig med søsteren din. Hun er ikke hyggelig med deg når hun dytter deg vekk eller blikker deg. Du har også rett til å få være på badet alene eller å få være i dårlig humør noen ganger.

Å krangle med søsken er ganske normalt og søsken trenger selvsagt ikke være bestevenner hele tiden. Likevel må man behandle hverandre med respekt i en familie, og man må kunne samarbeide om å bruke f.eks badet eller andre steder i huset uten å lage dårlig stemning hver dag. Man må snakke til hverandre på en hyggelig måte. Når søsteren din er så voksen som 17 år gammel, da tenker jeg hun bør klare å oppføre seg mer respektfullt og ta mer hensyn enn det du forteller at hun gjør.

Du skjuler mange av følelsene dine for å please søsteren din, det er ikke bra for deg i lengden. Du trenger å bli lytta til du og, og du trenger å bli trodd på at du syns forholdet imellom dere er vanskelig. Det er leit at moren og bestemoren din alltid bare sier "du overreagerer!". Om det er sånn at du går og passer på følelsene dine og hele tiden bare tar i mot sinne og kritikk fra andre, så er kroppen din så fylt opp av stress at det bare renner over, og det er nok da angstanfallet kommer. Det å få et angstanfall kan du tenke på som en normal reaksjon på en over tid stressende situasjon.

Jeg skjønner at det er vanskelig å finne et tidspunkt for å få sagt i fra til søsteren din. For som du skriver; når hun først er i godt humør så vil du jo bare holde på den gode stemningen. Da frister det forsåtelig nok ikke å ta opp et sårt tema. Men det er faktisk da du må gjøre det. For når vi er rolige og i OK humør klarer vi lettere å lytte til hverandre uten å gå rett i forsvar. Finn et tidspunkt der dere to er alene og har litt tid til å snakke sammen. Kan du be henne komme en tur innom rommet ditt en kveld, for eksempel?

Det kan kanskje bli lettere å snakke med henne om du starter med å si noe positivt? Si f.eks at du gjerne vil ha et bedre forhold til henne og at du vil finne måter dere kan samarbeide bedre på om morgenen (på badet). Da fokuserer du på det du faktisk ønsker mer av.

Så får du høre hva hun svarer til det. Et forslag er at dere avtaler tider der dere skal ha badet for dere selv og ser om dere klarer å holde dere til dem i de neste ukene.

Om det går greit med samtalen så kan du si at det er noe som har plaget deg i det siste som du trenger å få satt ord på. Så sier du at du blir såra av blikk og kommentarer hun kommer med og at du opplever å ofte bli satt til side for hennes behov. Fortell gjerne at du blir skikkelig lei deg og har det vondt men du føler du må skjule det fordi ingen tar hensyn til deg uansett. Da sier du noe om deg selv og hva du tenker, uten å kritisere henne. Kanskje kan det fungere. Jeg håper at om du forklarer litt til søsteren din hvordan du faktisk har det, så vil hun skjønne alvoret mer.

Du kan også spørre hva søsteren din føler om forholdet deres og om hun mener at det er ting dere sammen kan gjøre for at dere skal få det bedre. Eller kanskje noe hun skulle ønsket at du gjorde mer? Vær villig til å lytte til hennes meninger og. Dersom hun kommer med noen innspill så forsøk å ta i mot det hun sier uten å gå i forsvar eller kritisere.

Jeg kan også trøste deg med at mange søsken får et nærere forhold når de blir eldre. Man får lettere for å prate sammen uten å bli irriterte på hverandre og man er mer "på plass" i seg selv ettersom man blir mer moden. Nå bor dere hjemme begge to fortsatt. Kanskje er dere litt "fastlåst" i de rollene dere har som lille og store-søster? Disse rollene er det vanskelig å komme vekk fra så lenge man bor under samme tak. Hvis dere etter hvert flytter ut og treffer hverandre på andre arenaer så kan ting bli roligere og mer respektfullt mellom dere. 

Husk også at du kan snakke med andre om det du føler på. Kanskje har du venner som har storesøstre og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med andre om vanskelige ting, og om søskenkrangling. Les dem gjerne.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 29.6.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål