Hvordan støtte et familiemedlem i sorg? Jente 20

Hei!

Jeg forstår godt at du er bekymret. Det er vanskelig å se en man er glad i være i dyp sorg. Og når det i tillegg er din mor, blir det kanskje ekstra vondt, for hun som forelder er jo den som skal være trygg og sterk og gi deg omsorg. Men nå virker det nesten litt motsatt: du prøver alt du kan å få henne mer opp på bena. Det høres ut som du virkelig har forsøkt mye. Det er synd at moren din bare skyver deg unna når du prøver å foreslå hjelp for henne.

Sorg kan selvsagt ta lang tid, og det er lov å være lei seg og miste funksjonen i en periode, det er helt naturlig. Men samtidig må man ta vare på seg selv og klare hverdagen når det har gått litt tid. Det er flott at moren din går på jobb og til butikken. Da har hun en viss funksjon. Samtidig mener jeg det er viktig at hun klarer å være der som mor også, både for deg og eventuelt dine søsken. Jeg hadde håpet at moren din satt mer ord på hvordan hun faktisk har det, og turte å være helt ærlig, ikke bare dyttet deg bort og byttet tema når du var så modig og tok opp saken. Jeg tror det i seg selv, å være ærlig om sorg og tåle at den "skyller over deg" samtidig som du får trøst, er veien til bedring. Du kan lese mer her om hvordan man kan jobbe med sorg som en følelse.

Du spør om tips til å hjelpe mamma. Det første jeg vil si da, er at selv om du kan jo ikke ta bort grunnene til hvorfor hun er lei seg så kan du utfordre henne til å tørre å være mer ærlig og tørre å vise mere følelser uten å bytte tema. Du kan også si hva du savner fra henne, f.eks at hun har overskudd til å prate med og være med deg.

For å få til dette, så snakk med mamma en gang hun ikke virker langt nede. Hun har sikkert noen dager som er bedre enn andre? Kanskje det er lettere for henne å være ærlig da. Inviter henne f.eks til en gåtur eller en prat når dere sitter og spiser eller kjører bil. Du kan starte med å fortelle om dine egne følelser. Si f.eks at du er bekymra, og at du trenger å prate om det som skjer, at du ser at hun trekker seg unna. Si at det er viktig for deg at dere er åpne og at du tåler det fint. Jo mer du sier om hva du vil og føler, jo lettere kan det være for mamma å vise følelser uten å bare skyve det vekk. Hvis mamma får vite at du ikke er redd for sterke følelser, tør hun kanskje lettere å vise sorgen sin til deg.

Videre, kan du spørre mamma om hva hun tror moren hennes (bestemoren din) ville rådet henne til å gjøre nå. Du kan minne mamma om at det hun helt sikkert sitter med selv (sterke følelser ovenfor sin egen mor) er litt det samme du sitter med for deg. Det er ikke sorg på samme måte men det er et viktig følelsesmessig bånd mellom datter og mor. Si at du har de samme sterke følelsene for din mor som hun helt sikkert har for sin, og at du vil at moren din skal være tilstede sammen med deg selv for dere har hverandre fortsatt.

Videre, så tenker jeg at pappa må på banen. Han har mer ansvar enn deg, ettersom han er i en par-relasjon med mamma og er voksen. Det går an å si tydelig ifra til han, at nå mener du det må skje en endring. F.eks at du tenker dere må presse sterkere på for å få mamma til å oppsøke helsehjelp.

En ting som kanskje kan hjelpe er at pappa selv bestiller seg en time hos den fastlegen han og mamma har (hvis de har samme). Da kan han fortelle det han observerer skjer med mamma. Han kan ikke be fastlegen kalle inn eller bestemme over moren din men han kan gi informasjon om hennes tilstand, slik at fastlegen vet litt mer om situasjonen hennes. Da kan det lettere gjøres noen grep neste gang mamma er hos fastlegen.

Du kan også ringe noen av mamma sine venner og be dem snakke med henne, dersom du kjenner noen av vennene godt. Det kan noen ganger hjelpe at en god venn tar litt tak.

Du kan i tillegg lese de denne teksten om det å ta vanskelige samtaler med foreldre. Videre så håper jeg uansett at du klarer å leve ditt liv som student, og gjøre de tingene du liker, uten at mammas tilstand skal ta for mye plass i deg. Det er nok mammas ønske at du ikke skal bekymre deg for mye for henne. Og du har helt lov til å legge dette litt til side og gjøre egne ting med god samvittighet.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her finner du en artikkel som har tips til hva man kan gjøre når man er i sorg. Kanskje du kan vise den til moren din? Det er fint at du bryr deg om henne, håper ting går bedre etter hvert. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no