Det er alt for mye for meg, både hjemme og på skolen. Jente 16

Hei.

Det er forståelig at du blir bekymret for mamma når dere har det sånn hjemme som det du beskriver her. Det høres ut som at kommunikasjonen i mellom flere av dere i familien har kommet inn på et feil spor. Mamma strever med søsknene dine, med kjæresten sin, med økonomien, hun jobber masse og er sliten. Da er det ikke rart at det går ut over stemningen - og også deg!

Når man som barn/ungdom har det vanskelig på hjemmebane - av den ene eller andre grunnen - så er det veldig vanlig å miste konsentrasjonen og motivasjonen til andre ting i livet. Det er som at kroppen er i "beredskap" hele tiden og følelsene er i høyspenn. Det å ikke få slappet ordentlig av i hjemmet sitt og i familien der man egentlig skal kjenne seg mest trygg og rolig - det er en stor belastning. Da er det vanskelig å tenke klare tanker f.eks på skolen. Kanskje merker du at du for tiden blir mer innadvendt, mer spent i musklene, får problemer med søvn, eller er mindre fokusert? Da er det nok kroppens reaksjon på belastningene hjemme. Du kan tenke på det som en normal reaksjon på en vanskelig situasjon. Jeg vet ikke om det gir mening for deg å se det sånn?

Jeg forstår at du vil hjelpe moren din. Samtidig er det jo hennes ansvar som voksen, å gjøre endringer om ting er for vanskelig hjemme. Det du kan gjøre, er å være helt ærlig om hvor mye hjemmesituasjonen faktisk påvirker deg.

Så jeg lurer på: har du noen rolige stunder med mamma der du kunne pratet litt med henne om hvordan familien har det om dagen? Det er ofte lurest å prate sammen om det som er vanskelig, i "fredstid", når det ikke er krangling fra før.

En lur ting du kan gjøre er å invitere med mamma på en gåtur/biltur eller en annen hyggelig aktivitet der dere får litt tid på egenhånd og er litt vekke fra huset og de andre. Så kan du si til henne at du er bekymra for situasjonen hjemme. Spør mamma hva hun tenker og si hva du selv tenker.

Du har lov å si at du er redd og bekymra for alt som skjer, og at du tenker så mye på dette at det går ut over skole og motivasjon. Spør om mamma kunne tenke seg å søke litt hjelp hos f.eks familievernkontoret der dere bor (gratis tilbud, les mer i linken) så hun kan få veiledning på hva hun skal gjøre som forelder. Hun kan også sjekke ut denne nettsiden for å finne ut hvor hun kan søke hjelp.

Jeg håper at moren din vil høre på deg. Det er ikke sikkert hun har vært klar over hvor bekymra du faktisk er. Kanskje klarer hun å endre på noe om du får sagt ifra. Det er jo som sagt hennes ansvar og hun må ville det selv men det kan være fint at hun vet litt hva du tenker.

Og kanskje du også kan høre om det er noe du kan bidra med som ville hjelpe litt i hverdagen. Noen husoppgaver eller andre ting du kan ta ansvar for som vil hjelpe? Det kan være små ting som barn/unge kan bidra med, som gjør en stor forskjell for foreldre i en stressende hverdag.

I tillegg tenker jeg det er viktig at du får tatt vare på deg selv. Du er en ungdom og du har lov til å prioritere ditt eget sosiale liv selv om ting er slitsomt hjemme. Kan du gjøre litt ekstra av de tingene du liker? Være med venner som du er trygg på, drive med fritidsaktiviteter? Og husk at du har lov å gå en tur ut av huset eller trekke seg vekk (på rommet f.eks) om det blir for mye krangling. Det er en måte å beskytte seg selv på. Snakk gjerne med noen for din egen del og, om ting ikke bedrer seg. F.eks kan du gå til helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. En helsesykepleier kan masse om familieproblemer, og om psykisk helse generelt. Han/hun kan jo også hjelpe deg å snakke med læreren din dersom det blir så vanskelig med motivasjonen din at det går ut over skolearbeidet. Da er det greit at de på skolen vet litt hva du står i. Husk at de har taushetsplikt så det er trygt å si ifra.

Jeg håper dette ga noen svar som var til nytte. Det er flere tips i artiklene jeg har lagt ved under. Lykke til, håper det blir bedre om du får snakket med mamma.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no