Jeg skader meg selv og har slitt i over et år, har det vanskelig hjemme

Hei!

Du beskriver en skikkelig vanskelig situasjon med masse krangling, og med foreldre som ikke snakker til deg på en bra måte. Det er ikke OK av pappa å si at du er gal eller true med å sende deg vekk, uansett hva som har skjedd i forkant og uansett om du er hans biologiske barn eller ikke. Hvis du har vært hos familien din siden du var 2 år så er det der du hører til og skal kjenne deg trygg.

Jeg skulle ønske du ikke la så mye skyld på deg selv. For kranglingen som skjer hjemme hos deg er ikke din feil alene. Det kan jeg si uten å kjenne deg og uten at jeg vet hvordan ting foregår hos deg. For jeg vet nemlig at man må være flere for å krangle, og jeg vet at voksne har alltid det største ansvaret for at ting er trygt og rolig i en familie. Hvis de voksne får deg til å føle deg skyldig er det ikke greit gjort!

Videre skriver du at du ikke har sett mamma eller pappa på to dager. Er det da andre voksne som passer på? Foreldre kan ikke dra og bli borte i flere dager dersom de har ansvar for barn/ungdom på din alder. Jeg blir rett og slett bekymra for deg, særlig når du i tillegg skader deg selv. Jeg synes det høres ut som at din omsorgssituasjon ikke er trygg nok.

Selv om du ikke vet hvorfor du gjør som du gjør, så tenker jeg at det er lurt å snakke med f.eks helsesøster eller en annen voksenperson som har som jobb å hjelpe ungdom. Helsesøster er nettopp en som kan hjelpe deg å finne mer ut av hvorfor du gjør som du gjør, og hvordan kroppen din har det på innsiden. Det å skade seg selv er jo et uttrykk for at man ikke har det bra, men at det er vanskelig å sette ord på det. En helsesøster kan hjelpe deg med dette. I tillegg trenger du å få sagt ifra om situasjonen hjemme.

Jeg håper at du tar mot til deg og snakker med noen utenom foreldrene dine. Det kan som sagt enten være helsesøster. Men det kan også være sosiallærer på skolen, eller barnevernet. Det er ikke alltid så nøye hvem man sier ifra til. Det viktigste er at man sier ifra til noen, sånn at ting kan tas tak i og at det opå sikt kan bli bedre med foreldrene. Mange ganger hjelper det at andre voksne sier ifra.

Det var fint at du skrev inn til oss og fortalte hvordan du har det hjemme. Nå håper jeg du tar mot til deg og forteller det til noen i nettverket ditt også, for sånn du har det nå fortjener du ikke å ha det lenger. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no