Da foreldre skilte seg ble mamma syk. Bor hos pappa, føler meg alene.

Hei!

Så trist å høre at moren din er syk og at du har det vanskelig nå. Det hørtes ut som at mye gikk i stykker for familien din etter skilsmissen. Både for de voksne og for barna. Det er på sett og vis forståelig, en skilsmisse er en stor og vond hendelse som endrer mye for alle i en familie. Det som før var trygt og kjent blir utrygt og man må lage nye rutiner. I tillegg er det trist for barn at foreldre blir triste, det kan være vanskelig å takle. Litt som du opplevde. Ikke bare ble moren din trist, hun ble psykisk syk.

Det er forståelig at du ikke likte å være rundt mamma da hun ble syk. Jeg vet ikke på hvilken måte hun ble syk men det er normalt å endre adferd om man får en psykisk sykdom av et eller annet slag. Det er som at den sykdommen tar over kroppen og hodet og man er ikke lenger seg selv. Da er det ikke rart at barna trekker seg unna. Det er en måte å beskytte seg på. Du trenger ikke å ha skyldfølelse for at du ikke likte å være rundt mamma i den tidsperioden, jeg tenker din reaksjon var helt naturlig. Du satte gode grenser for deg selv og dette handler ikke om hvorvidt du var glad i moren din eller ikke. Du og hun kan få et godt og nært forhold igjen om hun blir friskere og klarer å sette ord på det som har skjedd. Jeg håper at det vil skje, ettersom hun virker å være litt bedre nå. De fleste blir friske fra psykisk sykdom. Så dette kommer til å gå bra <3

Det er forståelig at du ikke liker å være hos pappa om han er streng og ikke lar deg vise følelser. Jeg tenker at du heller ikke trenger å bo fast hos han nå, om du ikke vil det. Du er 17 år og dermed stor nok til å velge selv hvor du vil bo. Du kan lese mer her om dine rettigheter til å være med å bestemme under overskriften "bosted og samvær når foreldrene lever hver for seg".

Kan du bo med mamma igjen eller er hun fortsatt for syk? Hvis mamma er for syk så tenk etter om det er noen andre i familien du kan bo hos for en periode? Det går an å spørre en besteforelder eller en tante/onkel f.eks, om du kan bo litt der. Det er viktig at du er i et hjem der du føler deg trygg og rolig, et hjem der du føler deg som en del av et fellesskap. Har du tanker om at et sånt sted finnes så ta initiativ til å flytte dit. Hva tror du at pappaen din ville sagt til det? Du er såpass voksen, snart myndig, at han burde gi deg lov til det. Jeg håper også du kan fortelle pappa litt om hvorfor du vil flytte og hva du har savnet, sånn at han har mulighet til å gjøre noe med måten han oppfører seg på. Det må til om han ønsker et bedre forhold til deg.

Hvis det blir problemer med å få pappa til å forstå, eller hvis du trenger hjelp til å kommunisere med han eller mamma så kan du kontakte et familievernkontor. Der jobber det psykologer og familieterapeuter som er vant til å snakke med både ungdommer og hele familier som får det vanskelig etter en skilsmisse. De kan snakke med deg om det du har opplevd og de kan gi deg råd i prosessen med å finne ut hvor du kan bo videre.

Det kan jo hende at forholdet mellom deg og pappa også kan bedres med tiden, men da må han vise at han er villig til å ta ansvar og engasjere seg i følelsene dine på ekte. Han må også klare å reparere ved å ta ansvar og forklare hvorfor ting har blitt som det har blitt. Og du må kjenne at du er klar for det og at du får reparert noe av det som har blitt ødelagt igjennom årene.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no