Føler meg litt kontrollert av mamma. Hva skal jeg gjøre? Jente 16

Hei.

Dette høres ikke greit ut. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at moren din behandler deg på en måte som ikke er god for deg, med ulike former for kontroll. Grunnen til at jeg mener det er at du forteller at hun blir sur når du har kontakt med de du ønsker i familien, eller når du mener noe annet enn det hun mener. I tillegg lar hun deg ikke få ha kontakt med faren din, og bruker mobilabbonementet ditt som en slags trussel. Det er ikke OK. Når man blir kontrollert på en måte som gjør at man går rundt og er redd for å si det man mener eller tilpasser seg den voksne sitt humør så kan man se på det som en form for psykisk vold. Du kan lese mer om det i denne artikkelen og se om du kjenner deg igjen i noe av det. Jeg syns også du skal lese litt om negativ sosial kontroll. Det er også en form for psykisk vold.

Du skriver at faren din har sett lenge hvordan mamma oppfører seg og forsøkt å si ifra. Selv om han ikke har nådd igjennom til mamma frem til nå, så vil jeg understreke at pappa fortsatt har et ansvar for å hjelpe deg. Så lenge han har foreldrerett for deg så har han også plikt til å beskytte deg og gi deg omsorg når han får vite at mamma utøver kontroll over deg. Jeg syns du skal be pappa snakke med mamma en gang til, om det du føler på.

Kanskje syns du mine beskrivelser av situasjonen er for voldsom og stor? Det er jo viktig at jeg forteller deg om grenser og hva som er greit og ikke i voksen/ungdom-relasjonen. Men hvis du kjenner at det ikke er så alvorlig for deg og mamma (du forteller jo også at dere har et skikkelig bra forhold og det er supert) som det jeg tolker, så kan det hende det holder at du snakker med henne om hvordan dette oppleves for deg.

Du kan i så fall forsøke å snakke med henne når dere er venner og det er rolig. Si til moren din at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil hun skal høre på deg uten å avbryte. Kom deretter med konkrete eksempler på hva hun har sagt/gjort som har gitt deg dårlige følelser (det med mobilabonnementet er et godt eksempel). Fortell så mye du klarer om dine følelser og hva du ønsker skal bli annerledes. For eksempel at det er viktig for deg at hun hører på hva du har å si uten å bli sint eller si at du er elendig. Og at det er viktig at du får ta selvstendige valg på hvem i familien du ønsker å ha kontakt med. Du har rett til å bestemme dette selv.

Hvordan tror du moren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Hvis du ikke vil snakke kan du vurdere å skrive et brev til henne der du sier det du vil si? Jeg håper moren din vil forstå at det er viktig for deg at hun endrer måte å kommunisere med deg på. Og at hun lar deg få ha en relasjon til grandtanten og faren din, selv om hun er sint på dem.

I tillegg syns jeg at du skal finne en annen voksen å snakke med om det du har fortalt her. Det kan være godt å få et annet perspektiv inn. Hva om du tar kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i? Helsesykepleier kan mye om familieproblemer. Han/hun kan snakke med deg om hvordan du har det med mamma og hvordan du kan snakke med mamma om dette. Helsesykepleier kan også bli med deg i en samtale med mamma, hvis du ønsker. Han/hun har taushetsplikt og er ute etter å forstå og hjelpe deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten

.