Pappa vil ikke snakke med mamma, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hei du

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig for deg når foreldrene dine ikke er venner og pappa ikke vil snakke med mamma.

Du skriver at du ikke viser hvor mye dette går ut over deg og hvor lei deg du blir. Kanskje pappa trenger å forstå dette? Kan du skrive et brev til ham hvor du forteller hvordan dette er for deg, hvordan det føles og hvor lei deg du er? Du kan også skrive hvordan du skulle ønske samarbeidet og tonen mellom dine foreldre kunne være. Du kan be pappa svare skriftlig på brevet slik at han også må sette seg ned og tenke gjennom situasjonen.

Du kan også snakke med andre i familien din som pappa kanskje hører på og be om hjelp til å få ham til å forstå.

Foreldrene dine har ansvar for å sette sine egne konflikter til side og samarbeide til beste for deg. Det er trist å høre at konfirmasjonen som skal være din spesielle dag også blir til et problem.

Hvis ikke det nytter å få pappa til å være på en annen måte, så har du lov til å tenke på deg selv og hva som er best for deg. Du er 14 år, og bestemmer langt på vei selv hvor du vil bo og hvor mye samvær du vil ha.

Mitt råder at du slutter å bære alt dette inne i deg, men snakker om det og ber om hjelp. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen. Selv om dere allerede har vært der, så kan du ringe familievernkontoret og be om en time for å fortelle hvordan du har det nå. Så kan de invitere dine foreldre til en samtale for å understreke alvoret.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no