Jeg vil ikke dra til mamma, men jeg har ikke hjerte til å si det til henne.

Jente, 14

jeg og mamma har et kjempe dårlig forhold. hun blir sur av alt, og hun manipulerer meg til å få dårlig samvittighet for alt jeg gjør (i hennes fordel). i går ringte jeg henne å fortalte at jeg ville hjem til pappa på fredag å ikke lørdag, siden jeg skal konfirmeres på søndag. da startet hun å si at hun er skuffet over meg, og at jeg ikke har respekt for henne, og at jeg ikke "gir et dritt" om hennes side av familien. og hun sa at da var det egentlig ikke vits at noen av dem kommer i det hele tatt. vi snakket sammen i 35 minutter, og da rant det over for meg, så når hun sa at hun bare gjør positive ting for meg, nevnte jeg dåpspengene som hun stjal fra meg å min bror etter dåpen. til slutt la hun bare på, og jeg begynnte å gråte. da sendte hun melding til pappa å sa at jeg har ingen grunn til å gråte, å at pappa har lagt ting i meg som jeg skal si. hun har også gjordt ting MYE værre en det jeg vil ikke dra til mamma, men jeg har ikke hjerte til å si det til henne. hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei du

Jeg skjønner veldig godt at du gråter og er lei deg for dette. Mamma behandler deg på en måte som ikke er grei i det hele tatt. Hun tar ikke hensyn til dine følelser og setter deg i en situasjon hvor det blir vanskelig for deg å ta egne valg og ha egne meninger. Hun gir deg dårlig samvittighet og får dette til å handle om henne. Alt dette skjer rett før konfirmasjonen din som jo skal være din spesielle dag.

Du skriver at du ikke vil dra til mamma. Det er lett å forstå når det blir på denne måten. Jeg vil likevel tro at det du aller helst vil er at mamma skal høre på deg, forstå og støtte deg. Det er helt rimelige forventninger å ha til mamma. Kanskje kan mamma forstå det hvis du sier at det er den følelse hun gir deg når dere krangler og hun gir deg skyldfølelse hele tiden som du ikke orker mer og trenger å beskytte deg mot. Da er det en naturlig konsekvens å ikke dra til mamma. Hvis du skal orke å være der, så må mamma ta ansvar for at det blir hyggelig og vise forståelse for dine valg.

Jeg vet ikke hvorfor mamma er på denne måten. Jeg vil tro at det ikke er så lett å være henne heller, men det skal ikke få gå ut over deg.

Mitt råd er at du snakker med en voksen som mamma kanskje hører på om hvordan det er å være deg når mamma er på denne måter. Mamma har et ansvar og å ta vare på deg og hjelpe deg med vanskelige følelser, ikke gjøre det verre.

Du er 14 år, og i din fulle rett til å bestemme at du vil en dag tidligere til pappa. Du kan også bestemme hvor mye du skal bo hos hver av foreldrene dine og hvordan du vil ha det med samvær. Du kan be pappa om hjelp og støtte her. Pappa kan bestille time på nærmeste familievernkontor og få hjelp til å snakke med mamma om hvordan dere skal gjøre dette framover. Du er også velkommen på familievernkontoret for å snakke om det som er viktig for deg.

Lykke til <3

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 28.5.2025