Jeg føler at ingen forstår meg hjemme. Hva gjør jeg?

Hei.

Beklager så mye hvis du ikke har følt at du har blitt tatt på alvor. Det er ikke alltid så lett å forklare hva vi mener når det er enveiskommunikasjon, derfor er vi litt raske med å be dere om å snakke med noen. Grunnen til dette er at i de fleste tilfeller så er det godt å få satt ord på det som er vanskelig hjemme. Du får da høre din egen stemme og kanskje også finne ut hvorfor dine foreldre er slik de er mot deg. Skal prøve å skrive litt mer nå.

Det er helt forståelig at du er frustrert, trist eller sint når du har opplevd det du beskriver. Det å ikke føle at du blir hørt hjemme er så klart frustrerende da det du sikkert trenger i hverdagen din er å få forståelse for hvordan du har det og kan bli møtt på en fin måte.

Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre hakker mye på det som er negativt. Dette for å illustrere at de skulle ønske at du gjorde noe annet enn det som i deress øyne ikke er godt nok. Problemet er at mange ungdommer blir hakket på, men de føler det som helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange skuffelser og krangler, hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kan kjenne deg mer stresset (det er jo ikke like like lett å ta opp ting som er vanskelig for deg, når du vet at du irriterer noen), du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette kan være signaler på at du ikke føler at dine foreldre forstår deg og ser dine behov.

Det er mange forskjellige måter man kan snakke med foreldre på. Det er litt slitsomt å må tenke på dette på forhånd, men noen ganger så kan det føre til et bedre resultat. Du burde ikke diskutere med foreldrene dine når de eller du er sur eller sinte, fordi da har de og du en kortere lunte som kan føre til en krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at dine foreldre (eller bare en av dem) er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Men, uansett hvordan ungdommer snakker med sine foreldre så er det mange som sliter med å få forståelse av sine foreldre. Det er litt rart, fordi det å støtte sine ungdommer er jo så veldig viktig og har så mye å si for den som opplever å ha en trygg støtte rundt seg. Tenk deg selv hvor godt det hadde vært om foreldrene dine hadde sagt til deg; skjønner så godt at du er sliten nå etter alt du har gjort av skolearbeid. Du har virkelig nå fortjent en god helg der du får hvilt deg masse. Kanskje skal vi lage litt varm kakao nå så kan vi begge lande litt etter skole- og arbeidsdagen?

Som du ser så hadde de få setningene der kanskje gjort en stor forskjell inni deg. Det er derfor så trist at mange foreldre ikke klarer å si disse setningene i rett tid for dere. Her er videre noe mange ungdommer savner. Kanskje kan du vise dine foreldre dette?

•Ungdommer vil unngå kritikk, nedverdigende kommentarer, eller å bli hånt

•Ungdommer vil stille spørsmålstegn ved foreldrenes ideer om hvordan de «burde» være som en forelder eller hvordan du «burde» være som ungdom

•Ungdommer vil høre beskrivende ros og bli veiledet for å finne egne svar

•Ungdommer vil at foreldrene burde lage et «mentalt kart» av ditt daglige liv – prøv å ha oversikt over hvem du er sammen med, hvor du er og hva du gjør og ros deg for den fine ungdommen du er og se hvor mye arbeid, stress men også glede som det er i et ungdomsliv

•Lytt til dine synspunkter og vise forståelse selv om de ikke er enige

•Ungdommer vil ikke at foreldre skal pålegge løsninger på problemer. De skal heller styrke deg ved å gi deg gode refleksjoner og valgmuligheter og å respektere dine ønsker selv om de ikke er enige

•Ta del i din hverdag, dine drømmer og fantasier

•Vær ærlig med deg

•Gjøre ting sammen med deg, gjerne noe som medfører avslapping eller delta på spilling hvis du liker det.

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at foreldrene dine vil reagere hvis du tar dette opp med dem. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye. Det er mange som finner hjelp i å snakke med noen om sin hverdag og sine utfordringer. Husk også at hvis alt er veldig vanskelig for deg så kan også helsesykepleier snakke med dine foreldre om det du sliter med. Som du ser så er det ikke for å gi deg en lett løsning, men et forsøk på å få deg til å se at det kan være til hjelp for deg. Alt for at du skal få det bedre med din familie.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg. Setter pris på at du er så ærlig og kommer med slike hjertesukk når du føler at du ikke helt blir forstått:)

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.