Jeg får ikke sett kjæresten min da jeg krangler mye med far, hva gjør jeg?

Hei

Så dumt det var at du ikke har hatt det så bra hjemme. Det er helt forståelig at du blir både lei deg og trist når du har det slik. Det at du heller ikke har fått sett kjæresten din så mye gjør det nok ikke bedre for deg. Skjønner at du har det tøft nå.

Din kjæreste vil nok skjønne hvorfor du ikke har fått så mye tid til å treffes hvis du forteller han det. Det er mye bedre å fortelle sannheten enn å finne på unnskyldninger for å ikke treffe han, når sannheten er at du ikke har energi til å møte han på grunn av hjemmeforholdene. Da vil ha ha en forståelse for dette og han kan kanskje også bli en god samtalepartner for deg.

Du skriver ikke hvorfor du og din far ikke har det så bra sammen nå. Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre hakker mye på det som er negativt. Dette for å illustrere at de skulle ønske at du gjorde noe annet enn det som i deres øyne ikke er godt nok. Problemet er at mange ungdommer blir hakket på, men de føler det som helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange krangler hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du krangler med din far og ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset og du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke diskutere med din far når han er sur eller sint, fordi da har han og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at din far er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha din fars øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at din far vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det du vil ha en endring på og savner er kanskje at din far unngår overdreven kritikk, nedverdigende kommentarer, eller å håne deg. Det å stille spørsmålstegn ved hans ideer om hvordan foreldre «burde» være som en forelder eller hvordan du «burde» være som ungdom. du savner kanskje at han bruker beskrivende ros til å veilede deg eller lytter til dine synspunkter først. Mange foreldre prøver å pålegge løsninger på dine problemer i stedet for å styrke deg ved å gi deg gode refleksjoner og valgmuligheter og å respektere dine ønsker.

Mange savner også at foreldre kan ta del i dine drømmer og fantasier og at din far er ærlig med deg og gjøre ting sammen med deg.

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.