Hvordan få foreldre til å slutte å være sint på meg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du har opplevd dette. Det er helt forståelig at du tenker at dette er din feil, men det er ikke det. Det å være ungdom er en tid der foreldrene dine merker forandringer og håndterer disse forandringene dårlig. Da går det ut over deg, når det er dine foreldre sitt ansvar å ikke behandle deg slik.

Hjemmet skal være et trykt sted å være. Det er der du skal hente energi og krefter til å håndtere en stressende hverdag og det er der du skal føle deg trygg. Hvis dine foreldre skriker til deg og klikker på deg hele tiden, så har du ikke denne tryggheten hjemme. Din far har derfor ikke rett til å gjøre dette mot deg.

Du er nå i en alder der du er i starten av puberteten. Det vil si at kroppen din og hjernen din gjennomgår en stor forandring. Denne forandringen gir deg mange utfordringer der tankene ikke alltid kommer før følelsene. Da kan man lett gjøre ting eller si ting som ikke er helt gjennomtenkt og du ser ikke helt konsekvenser av det du gjør. Dette er helt normalt og noe alle ungdommer opplever i større eller mindre grad.

Det som er viktig under denne utviklingen er å ha en familie som støtter deg og ser deg for den du er i denne tiden. Det å da forlange mye av deg som planlegging og gjennomføring er ikke helt rimelig, da det er en utfordring i din utvikling. Når du da kanskje ikke gjør det som forventes av deg så skal du få rett veiledning og forståelse, ikke skriking og kjefting. Det fører til en dårlig stemning i huset og det kan være med på at du utvikler en dårlig selvfølelse. Da kommer spørsmålet du stiller deg selv om det er din feil.

Det er alltid et voksenansvar hvordan stemning det er i et hus, det er aldri barn eller ungdommen sitt ansvar. Hvis din far ikke kan oppføre seg så er det viktig at han får snakket med noen om sitt problem. Det er ganske vanlig at foreldre ikke tenker over sin oppførsel, da de tror at det er gjort i beste mening.

Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre hakker mye på det som er negativt. Dette for å illustrere at de skulle ønske at du gjorde noe annet enn det som i deres øyne ikke er godt nok. Problemet er at mange ungdommer blir ikke trodd eller blir hakket på, men de føler det som helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mye tristhet/sinne og så mange krangler hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset (det er jo ikke like gøy å rydde kjøkkenet hvis du får kritikk på at ikke alt er gjort riktig), du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke blir møtt godt nok på dine følelser, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke diskutere med foreldrene dine når de eller du er sure eller sinte, fordi da har de og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at dine foreldre (eller bare en av dem) er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet, blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din der dine foreldre kan inviteres til en samtale eller et foreldrekurs. Du kan også kontakte familievernkontoret eller barnevernet selv. Det viktigste er at dine foreldre ser at dette kan ikke fortsette. Legger også ved en artikkel om ungdomshjernen og hvordan den utvikler seg, den forklarer godt hvorfor det er viktig å møte deg på en fin måte nå som du er under utvikling.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.