Føler at familien min er veldig misfornøyd med meg. Jente 13

Hei!

Det er vondt å lese at du føler at familien din er misfornøyd med deg. Nå skriver du ikke så mye om hvordan du opplever dette, men jeg kan forstå at det i hovedsak handler om at de ikke ser og anerkjenner deg like mye som søsteren din? Det er vondt å ikke bli sett av sine nærmeste. Jeg forstår godt at du reagerer på dette!

Samtidig så kan det jo hende at ting ikke er helt slik som det ser ut alltid. Selv om mamma er stolt av at søsteren din trener mye og er flink på skolen så betyr jo ikke det at hun ikke er stolt av deg? Kanskje får også søsteren din kjeft eller korreksjoner når du ikke ser eller hører det? Mye kan jo skje uten at du er der. Og mye av det foreldre tenker på og føler på (f.eks at de er stolte), er ikke alltid noe de sier høyt.

Så, kan det tenkes at mamma og de andre i familien er stolte av noe ved deg som er noe annet enn det med trening eller skole? Et menneske er jo veldig mye mer enn hva man presterer. Det handler om hvem man er - mer enn hva man gjør. Prøv å tenke etter hva du pleier å få ros eller oppmerksomhet for. Det kan være lett å glemme det som er bra, når det er mye som ikke føles bra.

Du kan jo også tenke etter hva du selv er fornøyd med ved deg selv, helt uavhengig av hva foreldrene dine sier til deg. Husk på de tingene, de har verdi de også.

Jeg tenker også at du bør snakke med foreldrene dine om det du føler på. Du kan si ifra en gang ting er rolig og ingen krangler fra før. Kanskje du skal snakke med mamma aller først. Det kan jo tenkes at mamma ikke helt forstår hva du mener selv om du sier ifra. Hun kan komme til å svare med at "nei, nå overdriver du, sånn er det jo ikke, vi er jo like fornøyde med deg som vi er med søsteren din". Da har du lov til å svare at det faktisk er slik du opplever det, uansett om hun er enige eller ei. Det kan føles godt for din egen selvfølelse å si noe tilbake i alle fall.

I tillegg kan du si til mamma at du hadde likt det godt dersom hun oftere sa til deg hva hun er stolt av og liker ved deg. Hvis det er andre ting du skulle ønske at mamma eller andre i familien gjorde mer av, så kan du si det og. Da fokuserer du på det som er positivt, og på løsninger. Det er ofte større sjanse for at den andre forstår da, fremfor om man bare sa det som var kritikk.

Ellers, lurer jeg på om du har andre i familien din som du liker å være sammen med, og som gir deg en følelse av å være bra. F.eks en besteforelder, tante/onkel, eller en annen voksen som pleier å bry seg om deg? Fortell gjerne litt om hvordan du har det til en av de du har rundt deg. Og vær så mye du kan med de menneskene som gjør deg glad og som får deg til å føle deg vel. Da blir det plass til de gode følelsene inni deg også.

Jeg håper det vil hjelpe å både si ifra til mamma, og å være mer med andre utenom kjernefamilien din. Jeg syns i tillegg at du skal lese denne artikkelen, som handler om det å føle seg utenfor i familien sin. I den finner du mange gode innspill og tips som jeg tror kan hjelpe deg.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no