Lillebror har dårlige matvaner. Foreldre tar ikke tak. Hva gjør jeg?

Hei!

Det første jeg vil si til deg er at det er fint at du bryr deg om lillebroren din. Ut ifra dine beskrivelser av han så skjønner jeg at du er bekymra. Det er mange ting som gjør at han nok trenger ekstra støtte nått nå. Og foreldrene dine er jo i gang med å hjelpe han med det sosiale - det er bra - men utfordringene han har med mat er også viktig. Det tar tid å jobbe med overvekt så det er mye bedre å være i forkant å forhindre at han kommer dit.

Dine refleksjoner er gode. Du har nok rett i masse av det du tenker. F.eks det at broren din spiser fordi han kjeder seg. Kanskje spiser han også for å trøste seg. Noen bruker mat på den måten og, når ting er vanskelig.

Du spør hva du skal gjøre. Det første jeg lurer på da er om du i det hele tatt har forsøkt å fortelle om din bekymring til foreldrene dine? Har du ikke det, så er det helt fint at du sier det, som en start. Så kanskje de blir mer bevisste og kan ta noen grep. Si det til dem en gang lillebroren din ikke er der. Helst når dere er venner fra før av og stemningen er rolig.

Si at du tar opp saken fordi du bryr deg om lillebroren din og vil han vel. Du kan jo også tenke etter om det er noe du selv kunne tenke deg å hjelpe til med i denne forbindelse. Kan du f.eks tilby deg å lage middag sammen med han en gang eller to i uken? Kanskje inkludert at dere to sammen drar ned i butikken og handler først. Da får dere kvalitetstid sammen og i tillegg kan du presentere han for litt sunnere matvarer og se om han blir inspirert. De fleste småbrødre elsker å være sammen med storebrødrene sine så dette er det nok mulig å få han med på.

Du kan også si at du vil at foreldrene dine legger til rette for sunnere mat for hele familien. Dette er i hovedsak deres ansvar som voksne.

Hvis du føler det er OK så vil jeg i tillegg anbefale deg å bemerke pappa sin passiv-aggressive tone. Du kan si at du reagerer på de ordene han sier til lillebror. Du kan si at ingen liker å få kommentarer på det man spiser. Jeg tror nok ikke faren din ville likt det heller, om noen kommenterte på han. Du kan vise forståelse for at han kanskje ikke tenker over det selv, men minn han på at det kan være sårende å høre for lillebror. Si at du tar opp alt dette i beste mening, og at du har et ønske om å hjelpe lillebror.

Tenk i tillegg etter om det er andre ting du kan gjøre for lillebror på generell basis. Ta han med ut på noe moro og aktivt. Da kan dere både få brukt litt energi og dere får en mulighet til å prate litt. Kanskje han vil åpne seg litt til deg om ting han strever med? Det å få satt ord på vanskelige ting er i seg selv noe som hjelper, for da føler man seg ikke så alene og man får liksom sortert tankene litt.

Jeg håper dette ga noen svar som du kan bruke. Du er en super storebror som bryr deg. Fortsett med det, og husk samtidig at det er mamma og pappa som har hovedansvaret og at du skal f lov å holde på med dine egne ting og, uten å kjenne på for mye ansvar. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt her som jeg tror du vil få nytte av. Les dem før du evt. snakker med foreldrene dine. Heia deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no