Lillebroren min gjør så mye dumt, pappa blir sliten. Hva gjør vi?

Hei!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du er en omsorgsfull søster som bryr deg masse om familien, som ser broren din, og ser at det har utviklet seg noen litt dårlige mønstre mellom han og foreldrene deres. Det er fint at du vil forsøke å ordne opp i dette.

Hvis det er slik at broren din ikke hører så godt etter for tiden så kan det være mange grunner. Kanskje strever han med ting som gjør at han får litt kort lunte når han er hjemme? Det er typisk at barn/unge "tar ut" sterke følelser på familien sin dersom ting er vanskelig f.eks på skolen eller med venner.

Med tanke på alderen hans så kan det jo også være at han er på vei inn i puberteten? Mange unge blir både mer distre, følsomme og sinte da. De kan også trekke seg mer vekk fra familien og bli mer inneslutta. Dette er helt naturlig, og kanskje er det en av grunnene til at han ikke like lett tar i mot beskjeder. Jeg er enig med deg i at han bare er et barn, og at det dermed er dine foreldre sin jobb å forstå broren din og evt hjelpe han med det som trengs for at han skal følge litt mer med hjemme.

Jeg tenker at du gjerne kan snakke med foreldrene dine om det du observerer, og fortelle dem hvordan du opplever kranglinga. Det er lurt å snakke med dem når broren din ikke er der. Helst på et tidspunkt der det er rolig og dere har litt tid. Kom med konkrete eksempler på situasjoner der du ser at foreldrene dine blir slitne/skuffa og det evt blir krangling. Fortell dem hvordan du opplever dette, hvilke følelser du får. F.eks at du kan kjenne på dårlig samvittighet på vegne av broren din. Du kan også si at du blir sliten av det og at du ønsker at det skal bli en endring. Det er ikke sikkert foreldrene dine skjønner at du blir preget og tenker mye på dette. Hvis de får vite det har de mulighet til å ta tak.

Spør dem også hva de tenker om situasjonen og om det evt er noe de vet om broren din som kunne vært greit for deg også å få vite? Jo mer du vet, jo lettere vil det være for deg å godta fremtidige krangler. Da kan du jo faktisk også bare trekke deg litt unna når det skjer, og tenke at det ikke angår deg.

Du kan i tillegg kanskje snakke med broren din, bare som søster? Du og han er jo litt allierte, ved at dere begge vet hvordan det er å ha akkurat deres foreldre. Kanskje du kan spørre han hvordan det går med han om dagen, og si at du skjønner at det er dumt for han når det blir mye krangling mellom han og pappa. Det kan hende det er godt for han å få litt støtte av deg og godt å vite at du ser at det noen ganger blir vanskelig for han. Kanskje kan han prate litt med deg.

Hvis du kjenner at du trenger å prate med noen for din egen del om hvordan det er å være deg i familien, så syns jeg du skal ta kontakt med f.eks helsestasjon for ungdom. Der jobber det både psykologer og helsesykepleiere og de er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer. De har taushetsplikt og det er også gratis å gå dit. Sjekk denne linken for å finne din nærmeste ungdomshelsestasjon.

Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å være bekymra for et søsken, hva man kan gjøre, og det å snakke om vanskelige ting. Jeg har også lagt ved en oversikt over flere hjelpetjenester hvis helsestasjon for ungdom ikke er det rette for deg. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no