Jeg vil bare forsvinne! Jeg sliter med psyken min!

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hva du strever med og hvordan du har det etter voldtekten. Jeg syns det høres ut som du strever med mange ting og at du føler at ingen hjelper deg!

Det er vondt å lese at du har opplevd en voldtekt. Når man utsettes for det så er det ikke uvanlig at man får reaksjoner i etterkant og mange blir ekstra redde og sårbare. Det er naturlige reaksjoner og det er ikke din skyld at du ble voldtatt!

Når du opplever å få kjeft av foreldrene dine og at læreren din ikke forstår deg og hvordan du har det inni deg så blir det fort enda vanskeligere.

Hva kan du gjøre?

Jeg syns du skal få hjelp! Det kan være av helsesykepleier på helsestasjon for ungdom når ferien er over. Videre legger jeg ved en artikkel om ulike hjelpetilbud hvor du også kan chatte med noen. Du kan også snakke med fastlegen din og få henvisning til psykolog.

Det høres også ut som du bør få sagt fra til foreldrene dine om det du sier til oss. Du kan si at du opplever at de kjefter på deg og at du kanskje heller trenger trøst i denne tiden. 

Vet de at du ble voldtatt? Kan du snakke med dem om det? Selv om det kan være både skamfult og vanskelig å prate om så hjelper det å være åpen og da forstår også de rundt oss situasjonen på en helt annen måte.

Du trenger ikke gå gjennom all usikkerhet helt alene! Det er mange som gruer seg til å begynne på ny skole. Det sikkert flere som har det akkurat som deg når du skal starte til høsten og det går jo an å få seg nye venner?

Du har jo også dine gamle venner så du er ikke helt alene selv om det kan føles slik.

Forsøk og gi deg selv noen pauser hver dag hvor du kan få slappet av litt. Det kan være på rommet ditt, eller du kan lage deg et trygt sted i hodet ditt. Det er en øvelse som mange har nytte av. Tenk på et sted som er bekymringsfritt og som er rolig og trygt. Du kan se for deg sted du kjenner til i virkeligheten eller ved sjøen, i skogen eller noe slikt. Da får du etter hvert slappet av og hjernen din får fri fra grubling og bekymring.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til - håper du får det bede snart.

God klem til deg

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier