Jeg er lei - hva skal jeg gjøre med livet mitt?

Hei

Jeg er imponert over måten du beskriver situasjonen din. I følelsesmessig tristhet eller sinne er det ikke altid lett å vite hva som er hva. Men du klarer å fortelle fra de ulike arenaene du er på, hva det er som plager deg.

Du har rett til å snakke med psykolog, dersom du vil det. Moren din kan ikke nekte deg å gå til psykolog. Det er mange som synes det hjelper godt å prate med noen. Kjenner du fastlegen din? Hvis det er en person du kan snakke med, så si i fra der.

Legen har ikke lov til å fortelle moren din hva du gjør hos legen. Du kan be om en henvisning til psykolog. Dersom du trenger hjelp med å komme til fastlegen, så synes jeg du skal starte med helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier kan hjelpe deg med å komme i kontakt med fastlegen din.

Læreren din mener det kanskje godt med å si at du bare må prøve litt mer å få nye venner. Er det videregående du har startet på? Jobber dere i grupper noen gang? Kanskje du kan be læreren din om å sette sammen en gruppe med folk som du tenker du kan trives godt sammen med? Gjennom gruppearbeidet kan dere bli bedre kjent og snakke sammen om andre ting enn skolefag.

Du har oversikt over hvem som har gjenget seg sammen allerede. Si gjerne til læreren din at det hadde vært fint om de som er i gjengen ikke akkurat blir satt sammen i gruppe, slik at de også skal bli kjent med andre.

Hvilke interesser har du? Skolen din har kan hende mindre grupper som arrangerer forskjellige ting? Kan du melde deg til å bli med på noe sånn? Har dere skolekor? Arrangementsgrupper? Siden du allerede snakker med læreren din om vennskap, er det lurt å spørre læreren om det. 

Å ha krangler med foreldrene sine er ganske vanlig i ungdomstiden. Husarbeid kan være en av tingene man krangler om. Ofte mener foreldre at ungdom bidrar for lite hjemme. Moren din sier at man glemmer de vonde tankene dersom man gjør mer husarbeid. 

På en måte kan hun ha rett, fordi bevegelse og trening kan gjøre at man har det mindre trist. På den annen side så tror ikke jeg at det å bli presset til mer husoppgaver fordi du skal bli mindre trist, har den samme effekten nødvendigvis. Da vil du kjenne mest på presset og stresset, og mindre på glede rundt det å bidra eller være i en aktivitet.

Moren din har dårlig hukommelse, og det går utover deg. Kan du, en gang dere er venner, si til henne at det noen ganger blir vanskelig for deg når hun glemmer ting. Dersom hun nekter for at hun glemmer, er det ikke så mye du kan få gjort. Du har ikke ansvaret for henne. Men det du kan gjøre er å inngå svært tydelige avtaler med henne, og deretter holde din del av avtalen. Dere kan til og med skrive det ned for sikkerhets skyld.

Alle lyver av og til, men det er forskjellige hvor alvorlige løgnene er. Moren din sier at du lyver. Kanskje kan det bli færre slike beskyldninger dersom dere lager disse tydelige avtalene, og gjerne har skrevet dem ned i tillegg. 

Jeg skrev til å begynne med at det er godt gjort å klare og sortere hva som er kjipt, når alt kjennes kjipt og alt suger. Jeg tror ikke at alt kan fikses på en gang. Jeg tror det er aller mest lurt å begynne med en og en situasjon. Kanskje er det lurt å prate med læreren din først. Deretter kan du be om time hos fastlegen. Og slik kan det sakte men sikkert bli bedre for deg, håper jeg.

Lykke til!  

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.