Har det vanskelig. Går til BUP.

jeg har det helt jævlig. (unnskyld språket). foreldrene mine har visst det en stund. de vet ikke nøyaktig da, selvom de tror at de vet. nå for tiden har jeg pleid å late veldig som at jeg har det fint, når jeg ikke har det. foreldrene mine er så glade fordi de tror at jeg har det så bra for tiden. men nei. alt jg vil er å gråte, men får det ikke ut. klarer ikke gråte, vet ikke hvorfor. det er en av de verste følelsene. alt med skole sliter meg ut. jeg går til BUP, men det er ikke fast hver uke elns, ikke noe fast mønster. det gjør det litt verre siden jeg ikke vet når neste time er. jeg prøver å late som at det går bra, ha med meg folk hjem, gjøre alt det normale. men in reality så er dette helt dritt. BUP sier at de skal jobbe fort med 'saken' min. men de har ikke en gang sagt hva som feiler meg. det irriitrer meg litt. de har sagt to ganger nå at "vi skal jobbe fort for å få deg bedre før det verste starter". jeg prøver å holde hodet oppe men det går ikke. hjelp?