Spørsmål og svar

Jeg innser at pappa har utsatt meg og søsteren min for vold i oppveksten.

Jente, 19

Jeg har innsett at min far, gjennom hele min barndom, har utsat meg og søster for vold. Han var stresset pga jobb og tok det ut på oss i form av raseriutbrudd og vold. Han kunne dra og riste hardt i oss og knuse ting hvis han ble sint. Jeg innså det aldri fordi jeg trodde det var normalt. Jeg gikk t.o.m til bup da det foregikk, men sa aldri noe fordi jeg trodde det var normalt. Han er den snilleste når han ikke er sint, og han har ikke like mange raseriutbrudd som han hadde. Likevel når jeg snakker med han om det som skjedde i barndommen, prøver han og vinkle det over til at det var vår feil. Jeg er bare veldig forvirret og vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg med pappa nå. jeg prøver å være grei med han, men føler ikke han har fortjent å se mine gode sider når jeg nesten aldri så noen av hannes da jeg var mindre. Jeg bor hjemme med mam, pap fremdeles og har ikke tenkt til å flytte ut enda siden jeg studerer. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til pappa. Plis hjelp.

Svar

Hei jente 19år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har hatt det i oppveksten. Jeg forstår at du strever med relasjonen til faren din i dag etter alt han har utsatt deg og søsteren din for!

Ut fra det du beskriver så høres det ut som faren din håndterer stress dårlig og at han har latt dette gå ut over dere via aggresjon og vold. Det er ikke greit! Det er heller ikke lov. Det er ikke deres skyld!

Barn er lojale og trofaste med foreldrene sine til tross for det de opplever. Det betyr at selv om du har erfart vonde ting med faren din så er du også glad i han. Dette er en naturlig respons og de fleste som vokser opp med vold kjenner på dette.

Etter hvert så finner man ut at dette slettes ikke er greit. Du har forsøkt å si fra og faren din bagatelliserer eller gir deg og søsteren skylden. Det er en måte å fraskrive seg ansvaret på. Selvsagt er det ikke din og søsteren sin skyld!

Han er voksen og det er hans ansvar å mestre stress og sinne.

Jeg vil råde deg til å øve deg på og si til deg selv at du har ingen skyld i dette. Det å legge skylden der det skal være kan gjøre at du får mindre dårlig samvittighet for alle dine følelser.

Det er ikke sikkert at faren din kommer til å innrømme alt - det kan være. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen slik at du kan få bearbeide det du har stått i. På den måten vil du også finne ut av hva du kan snakke med faren din om og hvordan.

Kan du prate med moren din? Vil hun forstå deg? 

Du har rett til å sette dine egne grenser. Du kan si fra om du ikke syns at noe er greit eller når du føler du må være blid og ikke har lyst. DU vet hvorfor og du har gode grunner.

Jeg vil råde deg til å snakke med helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 30.11.2019

Oppdatert: 30.11.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål