Jeg fortalte at faren min gjorde meg ukomfortabel, var det rett av meg?
Jente, 16
Fra jeg var 11/12-14 år gjorde faren min ting som jeg var ukomfortabel med. Det var ikke noe sånn veldig alvorlig, han voldtok meg ikke. Men han så på puppene/rompa mi, han kunne komme med kommentarer som at jeg var så fin og at han visste hva gutter tenkte på når de så meg, han kunne komme tett innpå meg og sluttet ikke selv om jeg sa at jeg var ukomfortabel osv.. (Han tok aldri på meg/voldtok meg ikke). Tilslutt fortalte jeg det til skolen og da ble barnevern innblandet. Jeg vet det er flere år siden nå, men jeg lurer fortsatt på om det var rett av meg å si det. Jeg føler meg egoistisk. I tillegg har jeg hatt trøbbel med moren min (foreldrene mine er skilt forresten, det skjedde når jeg var 8). Forholdet vårt er ikke så bra og en stund var jeg usikker på om hun var glad i meg. Hun brukte å si det, men vi kranglet hele tiden. Men for en stund siden fortalte jeg henne hva jeg mente om forholdet vårt og hun begynte å gråte. Jeg er en forferdelig datter. Hva burde jeg gjøre? Jeg vil dø.
Svar
Hei jente 16 år
Faren din gikk langt over grensen, og det er alvorlig. Det er bra at du sa ifra, det tenker jeg at du ikke bør tvile på. Det var bra og modig gjort. Mange barn og ungdommer klarer ikke å si ifra. Du har på den måten klart å beskytte deg selv.
Du har opplevd at faren din ikke har vært en trygg voksen. Det er ikke rart om du har hatt behov for ekstra bekreftelse fra moren din. Moren din er en voksen person, og hun har ansvar for sine egne følelser. Du er tenåring, og ting kan gjerne toppe seg litt da. Det er moren din sin oppgave å tåle at det er vanskelig. Noen ganger kan forhold mellom barn og foreldre være vanskelig, og da kan det være veldig fint å få hjelp.
Har du fortsatt kontakt med barnevernet? Hvis du har det så kan moren din og du få hjelp med hvordan dere to skal ha det der. Du kan ringe kontaktpersonen din i barnevern. Hvis du ikke har kontakt med barnevern så kan du selvfølgelig ta kontakt, men dere kan også få hjelp på et familievernkontor.
Du har mye å tenke på, og du skriver også at du vil dø. Jeg håper du klarer å beskytte deg selv nå også. Jeg håper det hjelper litt at jeg forteller deg at du har gjort helt riktig.
Noe du kan gjøre videre er å finne en person å snakke med bare du. Denne personen kan hjelpe deg med å rydde i ting og også finne ut hva som kan hjelpe når følelsene tar over litt. Jeg tror for eksempel ikke at du er en forferdelig datter. Du har vært et barn som ikke har hatt den omsorgen og beskyttelsen du burde hatt, det er klart det sitter i. Jeg kan anbefale deg å snakke med helsesykepleier ved skolen din eller ved Helsestasjon for ungdom.
Hvis du trenger hjelp akutt og du tenker at du ikke orker mer så kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge116111, du kan også få hjelp ved nærmeste Legevakt eller ved å ringe nødnummer 113. Du skal ikke trenge å sitte alene og ha det så vanskelig<3
Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no
Besvart: 8.12.2019
Oppdatert: 8.12.2019
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
