Har tidsgrense på telefonen.

Hei

Jeg skjønner at du syns det er urettferdig med tidsgrense på telefonen.
Jeg skjønner også at du føler de bruker tidsgrensen til å få deg til å gjøre plikter i huset. Slik du beskriver det, har de en form for pressmiddel som gjør at du føler deg hjelpeløs.

Det å begrense antall timer på telefonen er et tiltak som mange foreldre har for å få ungdommen til å gjøre noe annet enn hele tiden å være på nett. Det kan være mange grunner til at foreldre gjør dette. Foreldre har ikke vokst opp med mobil selv. De blir lett bekymra for om ungdommer kan bli passive av det. Eller om ungdommen deres kan bli for fokusert på kropp og utseende, eller at de sammenligner seg for mye med andre på en måte som er skadelig for dem, og at det dermed påvirker selvfølelsen deres. Ofte er årsaken også at foreldrene ønsker at ungdommen skal delta mer i familielivet, være sosiale og også fysisk aktive. Tror du noe av dette stemmer for dine foreldre? Vet du hva dine foreldre bekymrer seg for når de lager tidsgrense på telefonen din?

Kan det være at det har blitt veldig mange timer med skjermbruk i det siste? Hvis du tenker tilbake, hvor mange timer per dag tror du at du har brukt på skjerm? Det er ganske normalt at foreldre har en tidsgrense på skjerm for ungdommene sine, på 3-4 timer pr dag. Så du er nok ikke alene om å ha det sånn!

Du skriver noe som gjør meg bekymra. Du skriver at du selvskader når du ikke får være på telefonen. Ofte ligger det andre, mer alvorlige årsaker bak at man selvskader. Man har det vondt inni seg på et vis, man opplever vonde følelser. Og når de vonde følelsene blir for sterke så kan man dempe dem med f.eks selvskading - eller distrahere de vonde følelsene med å være på mobil. Har mobilen fungert litt sånn for deg? Som en måte å distrahere seg på? Uansett er ikke noen god måte å ta vare på seg selv på. Det kan hjelpe der og da men på lang sikt trenger man hjelp på andre måter. 

Jeg vil oppfordre deg til å forske litt på deg selv: hva er det som gjør at du har det vondt? Har du snakket med noen om hvordan DU har det, før? Hvordan du har det inni deg når alle forstyrrelser (mobil, selvskading, andre ting) er tatt vekk? Jeg vil oppfordre deg til å gå og snakke med noen - f.eks helsesykepleier på skolen din - om hvordan det er å være deg, og hvilke følelser du har inni deg som kan få deg til å selvskade. Husk at helsesykepleier har taushetsplikt. 

Du spør om tips til hvordan snakke med mamma og pappa. Det viktigste dere gjør når det blir krangling om telefonbruk, er å klare å snakke rolig sammen om det, en gang dere har god tid og er venner. Når du skal snakke med dem kan du forsøke å starte med å si noe fint. Tenk over hva du setter pris på med foreldrene dine og si det først. Så kan du si at du vil snakke om noe viktig, og at det er fint hvis de lytter til deg, at du kan få snakke ferdig, før de kommer med kommentarer og innspill. Forklar hva du tenker og føler. Hvis du klarer å forklare bare ved at du snakker ut fra deg selv, uten å kjefte på dem, kan det være at de forstår mer av hvordan du føler det. Det er veldig lett å begynne å si f.eks "dere bryr dere ikke om meg, dere!" - eller "alle andre får være mye mer på telefon enn meg!" - eller "dere er så strenge!". Da går nok foreldrene dine rett i forsvar og vil "sette deg på plass". Si heller mer om hvordan du har det og hva du føler. Da lytter de bedre, tror jeg.

Jeg syns du skal fortelle dem om selvskadingen også. Da kan det hende de får et mer sammensatt bilde av hva dette handler om. Det er viktig, slik at de videre kan hjelpe deg på rett måte. Kanskje kan du også forklare hvordan det føles når de ber deg gjøre så mye husarbeid? Og kanskje kan du spørre om når, og på hvilken måte skjermtiden kan økes? Vis forståelse for at de prøver å hjelpe deg, og forklar hvorfor det er viktig for deg å få mer skjermtid.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt, håper foreldrene dine vil lytte til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten