Faren min har forandret seg, hva kan jeg gjøre?

Jente, 16

Hei jeg vet virkelig ikke hva jeg skal eller kan gjøre det er faren min han ser ut og har også sagt at han på en måte har gitt opp han har alltid hvert den turglade pappaen jeg elsker også å være på tur og nå «gidder» Hanne bare ikke mer han later på en måte som han er glad jeg ser det han har et falskt smil hele tiden det er så trist . Lillesøsteren min blir veldig ofte sur når vi er på tur og det er nåk det pappa er lei av og jeg prøver mitt beste å hjelpe men det er utrolig vanskelig jeg tror han føler at alle er mot han men det er jo ikke jeg og mammaen min . Det må være noe jeg har gjort galt hvordan kan jeg fikse dette jeg spør også om vi kan dra på skitur og sånn sånn vi alltid gjør og gjorde «før» men da er det bare sånn nei vi må se på være og nei hva vil du gjøre der :( han jobber også mer nå sånn overtid og sånn for han har liksom gitt opp og han oppfører seg så falsk og rar er det noe jeg kan gi til han eller noe. Det som og er litt vanskelig er at jeg er veldighøysensitiv

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til ung.no nå som du er så bekymret.

Jeg vil begynne med å rose deg for at du er så flink til å sette ord på hvordan du har det hjemme. Det er slik at selv om du har merket en forandring på din far så er ikke dette din skyld, ei heller din søster. Alle som har barn vet at det betyr at barn kan være i alt slags humør. Dette er helt normalt og skal ikke være nok til at man kjenner at man vil gi opp. Du bør heller ikke legge så mye ansvar på deg for at han skal ha det bedre, det er ikke ditt ansvar og noe du som ungdom skal ta på deg som oppgave.

Jeg synes at du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Da kan du fortelle hvordan du har det for tiden slik at helsesykepleier kan hjelpe deg. Dere kan snakke sammen og du kan få en forståelse av at også foreldre kan ha det litt tungt i perioder i livet sitt. Dette er normalt, men når du er så bekymret så er det også viktig at både din mor og din far kan informeres om hvordan du og kanskje din søster har det nå.

En stor og viktig del av arbeidet til helsesykepleieren er å ha foreldrekontakt. Nå er jo du 16 år og bestemmer selv om det er greit at helsesykepleier ringer hjem for en samtale. Mange ungdommer synes det, gjør du ikke det så kan jo du ha stor nytte av å dele dette med noen som kan følge deg opp. Tenker at dette blir viktig for deg og for din situasjon med faren din.

Selv om du skriver at du er høysensitiv så har du jo merket en forandring hjemme. Bare det å kunne snakke med noen om dette og i beste fall med foreldrene dine tror jeg vil ha mye å si. Det er jo mange ganger slik at foreldrene er ikke oppmerksomme på hva barna får med seg, så de tenker ikke på den utryggheten en endring i oppførsel kan si både for barn og ungdommer. Det er fint at du tar tak i dette. Synes du det er vanskelig å beskrive alt til helsesykepleier så ta gjerne med ditt spørsmål her og svaret mitt.

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret hjelper deg videre.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.

Besvart: 17.12.2019

Oppdatert: 17.12.2019