Jeg gruer meg til å dra til pappa.. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Så fint at du klarer så fint å beskrive hvor usikker du føler deg nå som du er hos faren din. Det kjennes ikke bra ut og skal være hos sin far ved å bare sitte på rommet og gråte. Det er bra at du klarer å sette ord på det som er vanskelig for deg. 

Det kan nok være som du skriver at det er en grunn til at faren din er annerledes nå enn tidligere. Mange foreldre tenker at barna skal skånes hvis det skjer noe som er vanskelig med dem. Det er alltid fint at voksne skåner barn og ungdom for voksenproblemer, men det er ikke bra at du kjenner deg utrygg når du er hos han. 

Selv om foreldrene dine ikke bor sammen så skal hjemmet ditt være hos begge. Det vil si at du skal få føle deg trygg på å være deg selv uansett hvor du bor. Det å skal gå å ta hensyn til foreldre er ikke bra for deg. Du bruker da masse energi på å ta hensyn, være stille og ikke lage uenigheter. Det er jo nesten stikk i strid mot det å være ungdom og utvikle seg til en ung voksen. 

Som du ser så har din far omsorg for både din søster og deg. Det å være i en følelse der du føler deg utrygg er ikke bra. Du bør snakke med din mor om hvordan du føler deg hos din far og fortell om din usikkerhet for at noe skal skje. Du har jo opplevd at han har både skreket til deg, kastet klær på deg og smelt igjen dører. Det er ikke slik en voksen person skal behandle sine barn/ungdommer på. Det er ikke noe rart at du gråter fordi du er redd for hans sinne. Det er derfor også helt forståelig at du kanskje synes at det er uttrykt å snakke med han om dette. 

Hvis du ikke får til å snakke med din mor heller, så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Det å få noen du kan snakke med om det du kjenner på vil sikkert gjøre det litt bedre for deg. Du får da sette ord på de følelsene som er vonde for deg og bare det kan hjelpe deg til å få det litt ut av kroppen din. Kanskje kan du også avtale med helsesykepleier at dere sammen kan snakke med din mor, din far eller begge hvis du ønsker det. Hvis du ikke ønsker at de skal vite noe så har helsesykepleier taushetsplikt. 

Hvis det er slik at du ikke klarer lengre å ha to hjem så kan du og din mor også kontakte familievernkontoret for å finne en annen løsning på samvær. Du er så gammel nå at dine synspunkter og ønsker skal tas hensyn til.

Hvis det er slik at du kjenner på deg at det er vanskelig å holde ut der du er nå så kan du også ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der kan du snakke med voksne og få hjelp til å stå i det som er vanskelig for deg. Hvis du også opplever noe av det du er redd for så kan også barnevernet kontaktes direkte ved en vakttelefon. Dette høres kanskje dramatisk ut, men det er viktig at du skal kjenne deg trygg hvis noe skal skje deg eller din søster. 

Håper virkelig at du får snakket med noen om det du står i nå. Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg alt godt. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.