Hvorfor kan jeg ikke velge hvem som skal følge meg?

Jente, 14

hei. jeg sliter med mye stress, mat, søvn og depresjon. jeg snakker med BV (barnevernet) og en fag arbeider på skolen. nå vil de sende en henvisning til bup. jeg har ikke lyst til det fordi pappa og mamma må få vite det fordi jeg er under 16. men jeg kommer jo ikke til å fortelle noe vis det er sånn at jeg skal sitte å være livredd for at jeg sier noe som de må kontakte om. jeg har virkelig ikke lyst, jeg hadde det fint når jeg bare snakket med fagarbeideren, da slet jeg bare med depresjon. men nå stresser jeg og spiser mindre fordi jeg er redd for om pappa eller mamma skal bli sure eller om barnevernet skal si ting jeg har sagt. jeg trodde det var meningen at barn skulle føle seg trygge med å kunne stole på folk. men voksne skjønner jo ikke hvordan det er nå til tiden,og det er derfor eg snakker med fagarbeideren, fordi hun er så pass ung at jeg kan stole på henne. må jeg virkelig til bup. hvorfor kan jeg ikke velge hvem som skal følge meg? jeg vil ikke at foreldre og bv skal være med

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Jeg forstår at du uroer deg og gjerne vil fortsette med samtalene hos fagarbeideren siden du nå har tillit til henne.

Jeg antar at Barnevernet nå er bekymret for deg og tenker at du bør ha mer spesialisert hjelp. Jeg synes du skal lytte til de og ta imot hjelpen du nå kan få.

Siden du er under helserettslig myndighetsalder (det vil si 16 år), så må foreldrene dine kjenne til og godkjenne henvisning til BUP. De bør kjenne til deler av strevet ditt, men de må ikke vite alt. Du kan snakke med fagarbeideren og saksbehandleren i Barnevernet om dine bekymringer for det. De vil lytte til deg og tilpasse informasjonsflyten til foreldrene så det vil kjenne greit ut for deg.

BUP har taushetsplikt og det er slik at du kan ha samtaler med din behandler uten at foreldrene dine kjenner til alt hva du strever med. Du trenger ikke å uroe deg for det. Det er først når det er alvorlig bekymring (selvmordsfare, alvorlig selvskading og/eller pågående overgrep eller alvorlig rusmisbruk) for deg og det eksempelvis kommer frem informasjon som er viktig at foreldrene dine kjenner til for å kunne være gode omsorgspersoner for deg at behandleren din må dele informasjon med foreldrene dine.

Jeg ber deg om å ta imot den hjelpen du nå får tilbud om, så du kan få god hjelp og få det bedre med deg selv! Det fortjener du!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.1.2020

Oppdatert: 8.1.2020