Jeg føler jeg ikke fortjener å leve etter dette.

Jente, 17

jeg bodde hos en fosterfamilie i 2 år, jeg slet jeg veldig mye, jeg ble plaga på skolen og slet med både selvmordstanker og selvskading. jeg hadde et søskenbarn som jeg sa alt til, endelig hadde jeg noen som brydde seg om meg, det var godt. jeg husker ikke hvordan jeg kom på det første gangen, men jeg hadde fått en blåveis i ansiktet og folk trodde jeg hadde blitt slått, jeg sa at det ikke hadde skjedd, men plutselelig likte jeg at folk trodde det, så jeg slo meg selv i ansiktet noen ganger, jeg kan ikke skjønne nå hva jeg tenkte på, jeg har veldig selvmorstanker i det siste, jeg føler at jeg ikke fortener å leve etter dette. folk trodde jo at mamma eller pappa hadde gjort det, og jeg sa til barnevernet at det hadde skjedd, og det ble rettsak. nå bort jeg hjemme og har et godt forhold til foreldrene mine. men har så sykt vondt i magen hele tiden og føler jeg aldri vil få det bra, jeg kan ikke leve med denne samvittigheten. jeg går til psykolog, men skammer meg for mye til å forklare.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 17 år

Jeg forstår at du har det vondt og at det er plagsomt med alle tankene og følelsene du har nå.

Du angrer deg og har mye dårlig samvittighet over hva du har sagt og gjort tilbake i tid. Jeg forstår det, og tenker nå at det er veldig viktig at du får snakket om det. Det er ikke greit for deg å gå med dette helt alene. Det blir for krevende for deg og det er ikke så lett å komme ut av tankemønsteret på egenhånd.

Jeg ber deg vise det du har skrevet til psykologen din. Da kan dere snakke mer om hvordan du har det nå og hva du tenker så mye på. Psykologen din vil forstå og hjelpe deg, og de vonde tankene og følelsene vil bli både forstått og satt i system og dermed mindre plagsomme for deg.

Det er godt å lese at du har et godt forhold til foreldrene dine, og jeg håper du får til å snakke med de om hvordan du har det. De bør vite, så de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg trygghet, godhet og masse kjærlighet. Det tenker jeg du trenger! Kanskje psykologen din kan hjelpe deg med å snakke med de også?

Vi som jobber med barn og unge vet at det hjelper å snakke med noen. Det som føles så stort, overveldende og altfor vanskelig for deg nå, kan jobbes med og du kan få hjelp til å gi slipp på dårlig samvittighet, anger og skam.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.1.2020

Oppdatert: 9.1.2020