Jeg sliter med angst, mamma er bare sur. Jente 15 år
Jente, 15
Hei. Jeg har lenge følt at mamma ikke forstår meg ordentlig. Noen perioder er det veldig ille, og andre er det litt bedre. Jeg sliter med angst og er ikke på skolen, så jeg er ofte veldig lei meg. Men ofte blir mamma ganske sur når jeg er i dårlig humør, og sier at jeg må slutte å sitte inne å sutre. Jeg vil jo ikke være lei meg, men det er veldig vanskelig å holde inne alle følelsene sine. Jeg har prøvd å snakke med henne mange ganger, men hun blir bare sur når jeg forteller hvordan jeg føler det. Jeg har også prøvd å forklare henne at jeg tror en hund kunne hjulpet meg masse med forskjellige ting, men hun sier bare at det passer veldig dårlig. Jeg skjønner henne godt, for det er mye stress i hverdagen. Jeg skulle bare ønske hun faktisk skjønte at det hadde betydd veldig mye, og gjort en stor forskjell for meg. Jeg orker ikke å være så lei meg, sinna og lite motivert hele tida. Jeg har prøvd å snakke med henne på alle mulige måter, men hun blir bare sur. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør
Svar
Hei jente 15 år
Hei, jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg at moren din bare er sur når du forsøker å snakke med henne. Du trenger kanskje mest en som lytter til deg og støtter deg, kan jeg tenke. 
Moren din er sur utenpå, men inni kan hun være mye forskjellig. Kanskje er hun bekymra, sliten, redd eller trist. Nå bare gjetter jeg. Men min erfaring er at mennesker kan vise at de er sure eller også sinte, og at de egentlig kan være noe annet. På samme måte ser moren din for eksempel at du "sutrer", når du egentlig er lei deg. Jeg tenker at det er viktig at moren din vet om hvordan du har det, og at du kanskje må forklare tydelig for henne "jeg er ikke sutrete, jeg er trist".
Du skriver at du har angst og ikke er på skolen, får du hjelp? Det finnes hjelp å få, og det finnes behandling. Jeg tenker at den hjelpen også bør være at noen snakker med moren din. Moren din kan få veiledning, og dere kan få hjelp til å snakke sammen. Når en person har det vanskelig så påvirker man jo hverandre. Kanskje hadde moren din det vanskelig først også? Og nå har du det vanskelig.
Hvis du ikke får hjelp for angst og at du ikke er på skolen så kan jeg anbefale å forklare situasjonen for fastlege eller helsesykepleier. De kan hjelpe deg videre til å finne behandling, hvis du trenger det.
Jeg er enig med deg i at en hund kunne vært fint. Hunder hjelper mange, og det er fint med dyr. Men det må jo passe med familien. Det er mye å følge opp med hund også.
Noen samtalesteder har terapihunder. Disse hundene er trent opp til å jobbe med mennesker. Du kan undersøke om det er et sånt tilbud der du bor.
Du har forsøkt å snakke med moren din mange ganger. Jeg oppfordrer deg til å ikke gi opp, men å forsøke å snakke med henne igjen. Jeg tenker også at du bør få hjelp og at den hjelpen også bør inneholde samtaler med moren din.
Lykke til<3
Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no
Besvart: 18.1.2020
Oppdatert: 18.1.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


