Spørsmål og svar

Hvordan snakke med foreldre om min BPD-diagnose? De er opptatt med søsteren

Gutt, 19

Hei. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med foreldrene mine av vanskelige tanker, knyttet til min BPD-diagnose. Foreldrene mine bruker veldig mye tid på å hjelpe søstera mi med hennes psykiske plager nå, så føler ikke det er plass til meg og de vanskelige tankene jeg har. Går til psykolog, men synes det er vanskelig å snakke med henne også. Føler at jeg blir oversett av foreldrene mine siden de bruker så mye tid på å hjelpe søstera mi. Jeg later også som jeg har energi og har det greit, sånn at det skal virke som at jeg takler både min egen situasjon greit, men også søstera mi sin. Jeg går ikke på skole, så kan ikke snakke med helsesykepleier.

Svar

Hei, gutt på 19 år

Takk for spørsmålet ditt til oss i ung.no 

Du forteller at du har BPD-diagnose (Borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og at du egentlig har behov for å snakke med dine foreldre om tanker du har rundt det. Slik jeg forstår deg så føler du også på at du faller litt i "skyggen" når det gjelder din søster fordi dine foreldre er nødt til å hjelpe henne med hennes psykiske plager. 

Jeg vet ikke noe om situasjonen til deg og foreldrene dine. Det er ikke så lett for meg å svare på om det er slik at det stemmer at dine foreldre ikke har overskudd og mulighet til å snakke med deg skikkelig nå, eller om dette er noe du kjenner på selv. For mange med BPD (det trenger ikke gjelde deg) så kan nettopp dette med relasjoner og sensitivitet i forhold til avvisning, det å slite med å sette ord på hva man trenger/føler/ønsker osv en del av tilstandsbildet. Det kan være nyttig dersom du tenker over om det stemmer at de ikke kan ta "i mot" det å snakke med deg skikkelig nå eller om det kanskje ikke stemmer.

Dersom du kommer fram til at du vil snakke med dem nå men ikke klarer å komme i gang så kan en lur idé være å ta opp med din behandler at du tenker på dette. Mange behandlere vil være tilgjengelige for å gjennomføre en pårørendesamtale dersom det er ønskelig. Det som da skjer er at din behandler kan være med i samtale med deg og en eller to av dine foreldre. Det kan være lettere at en "utenforstående" er med på å fortelle om lidelsen - fortelle litt hva som er vanlig - hva som typisk skjer - hvordan man kan hjelpe - hvordan man kan støtte - osv. Det går også an å ha fokus på hvordan man kan snakke om ting sammen i en nær relasjon. Dette er noe som terapeuter/behandlere som regel er vant med å gjøre. Du kan snakke med din behandler om hvordan du ønsker samtalen skal være på forhånd/hva du ønsker å ta opp/hva du ikke ønsker å ta opp osv. 

Jeg ønsker deg veldig masse lykke til og håper du får satt ord på det du ønsker. 

 

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 17.1.2020

Oppdatert: 17.1.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål