Når mor slår og truer, og barna lider og har det vondt

Hei Jente, 13 år

Takk for at du skriver til oss. Det du forteller høres ikke bra ut. Hvis det er sånn at din mor truer og slår, og din far later til ikke å bry seg, så vil jeg anbefale deg å gjøre noe - noe mer enn å kontakte bare oss. Du beskriver en situasjon som er mer enn en engangshendelse, og det kan virke som om dere, som familie har kommet inn i en uheldig spiral. Denne håper jeg dere kan komme ut av, men dere trenger hjelp.

Jeg tror at foreldre er glad i barna sine, men at de ikke alltid klarer å vise det. Jeg tror pappa'n din bryr seg, men vet ikke hvordan. Jeg tror ikke mamma'n din ønsker å true og slå, men sånn har det liksom blitt. De trenger begge hjelp til å endre sin taktikk.

Jeg syns at ei 13 år gammel jente skal slippe å tenke at det er lurt å kutte seg, men jeg forstår at det kjennes rett for deg. Du trenger hjelp, for jeg ønsker at du skal klare å seg deg selv på nytt, og se hvilken verdi du har - for deg selv, men også for dem rundt deg. Du er en del av en familie som ikke fungerer optimalt akkurat nå, men det beste er at du fortsetter å være en del av familien, og at du fortsetter å leve.

Men du er inne på noe; nemlig et annet hjem. Det er umulig å love deg et annet hjem, men jeg kan love deg at barneverntjenesten ønsker at (og har en plikt til å sørge for) at du skal ha det bra. Dette kan bety at du og dine foreldre kan få veiledning og hjelp til det dere syns er utfordrende. Derfor er det bra at du har vært ærlig, men det trenger også foreldrene dine å være. At de har kommet skeivt ut betyr ikke slutten - men ved å være ærlige har dere alle et godt utgangspunkt for å endre fremtiden. Akkurat nå går det litt i feil retning - sånn trenger det ikke å forbli.

Kanskje vil det beste være om du, i en periode fikk lov til å få en "pause" fra alt som er vondt og vanskelig. Jeg opplever at du omtaler at noe er eksternt (dine foreldre, altså "utenfor" deg) og noe er internt (tanker, følelser, ønsker, drømmer, lengsler og savn, altså inni deg). Du fortjener hjelp til å sortere begge deler.

Men hvordan går du fram?

Jeg antar at det er vanskelig å prate med foreldrene dine om dette, så jeg vil anbefale deg å prate med en voksen du stoler på; kanskje en lærer, kanskje helsesykepleier. Kanskje du har en onkel eller en bestemor du har tillit til. Det viktigste er at du prater med noen som kan hjelpe deg. Noen som kanskje kjenner til ungdom, og som kan se løsninger der du bare ser mørkt på det. 

Hvis du trenger å drøfte dette kan du ringe oss; vi har tid og vi lytter og vi kan stille deg noen ekstra spørsmål for å avklare hva som kan være gode løsninger.

Jeg håper du tar tak i dette, og er glad du allerede har begynt. Jeg ønsker deg lykke til!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111. Erfarne vakter tar telefonen hver dag mellom 15:00 og 08:00. I helgene er linjene våre åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.