Bestevenninnen og kjæresten min har det vanskelig, hvordan hjelpe dem?

Jente, 14

Hei. For noen måneder fikk jeg vite at bestevennen min har begynt å kutte seg selv, dette var rett etter kjæresten min hadde fortalt meg at han selv hadde selvmordstanker og kutta seg selv. Bestevennen min er «den glade vennen» i gjengen vår, og jeg hadde ikke sett henne gråte før for noen måneder siden. Jeg vet at hun ikke har det bra og det sårer meg å se både bestevennen min og kjæresten min slite. Jeg kan ikke hjelpe dem og det sårer meg enda mer, jeg greier ikke å være der for dem begge to. Jeg greier ikke å slappe av og roe ned, fordi jeg er så redd for at noe skal skje dem. Jeg greier ikke å samle tankene mine, det er så mye som har skjedd og som fortsatt skjer. Jeg vet ikke hvordan jeg kan være der for dem på best mulig måte uten å bli deprimert. De går begge gjennom en vanskelig tid nå. Jeg elsker dem begge og vil bare at de får det fine livet som de fortjener uten at verden snur seg mot dem hele tiden.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år.

Jeg forstår at du er bekymret for din bestevenn og kjæreste om de har det så vanskelig, selvskader og har selvmordstanker, det er ikke bra. De er uansett heldige som har en så god og omsorgsfull venn og kjæreste som deg, men det kan høres ut som du har et stort ansvar for disse to.

For det er tungt å se at de som betyr mye for en har det så vanskelig som du beskriver. Og derfor forstår jeg at du er fortvilet, sliten og ikke helt vet hva du skal gjøre. Men her er det det først og fremst viktig at de får hjelp av noen andre voksne.

For mange kan nok kjenne seg usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe og hvordan de kan være en god støtte, og disse tankene og bekymringene kan ta mye plass. Samtidig er det viktig at du tar vare på deg selv og lever ditt liv uten at det skal gjøre deg deprimert. Derfor, igjen, er det viktig at noen voksne tar over det ansvaret du kjenner på. Du skal fortsette å være en venn og kjæreste ikke en terapeut.

Derfor må du først og fremst oppmuntre dem til å søke hjelp. Og når dere møtes, gjør hyggelige ting sammen. Ikke bare snakk om alt som er trist og leit, da blir dere slitne alle sammen.

Men det kan, som sagt, være tungt å bekymre seg for en venn, og slik du beskrive din situasjon, er det er et for stort ansvar for deg å bære. Ikke lov å holde tett om ting som kan være farlige for noen av dere og snakk med noen voksne om dine bekymringer for din bestevenn og kjæreste.

Det kan være en i familien, en lærer på skolen, rådgiver eller helsesykepleier på skolen. De kan støtte deg videre og kanskje kan de også ha gode råd til deg. Husk at du allerede er en god venn og at du ikke trenger å bære på alle bekymringene helt alene. Du skal, som sagt, heller ikke være noen terapeut, det er det andre som må være.

Kanskje du kan tilby deg å være med dem til helsesykepleier eller lærer på skolen for en samtale?

Noen ganger kan en være engstelig for å si i fra til voksne, i frykt for hvordan den som er strever vil reagere. Husk da at du gjør dette fordi du er bekymret for de du er veldig glad i. Tål at vedkommende blir sint eller irritert på deg, for dette gjør du av kjærlighet.

Les mer om hvordan du kan støtte en venn som strever.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 20.1.2020

Oppdatert: 20.1.2020