Spørsmål om vennskap og familie

Gutt, 16

Hei, jeg har 3 spørsmål.. Jeg er redd for å spørre venner om å finne på noe, jeg tør ikke å spørre noen om å dra på kino f.eks. Jeg har en del venner men det er alltid de som spør meg om å finne på noe. Hvordan kan jeg lære meg å ta initiativ selv? 2. Jeg klarer ikke snakke med vennene mine om noe annet enn gaming fordi det er enste hobbyen min. Jeg er ikke interessert i sport eller noe annet, hva kan jeg snakke med de om? 3. Når jeg bor hos pappa, klarer jeg helt fint å snakke med han, men jeg klarer aldri å snakke med mamma. Hun er veldig glad i meg, og vil at jeg skal ha det bra, og jeg vil gjerne bruke mer tid og snakke mer med hun. Men jeg syntes det er flaut å snakke om ting som skjer på skolen osv. fordi jeg føler at hun ikke helt forstår meg. Hvis vi spiser middag, blir det ofte bare sagt 4-5 setninger på 15min, og det er snakking om hvor god maten er. Hvordan kan jeg lære meg å snakke med hun uten å bli flau? Og hva kan man snakke med foreldre om?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for gode spørsmål fra deg.

1. Du må øve hvis du skal lære deg å ta initiativ. Øvelse gjør mester. Du blir flinkere jo mer du øver. Tenk ut hvordan du kan takle å få et nei. Da kan du si "ok kanskje vi kan finne på noe en annen gang da?". Vær imøtekommende og hyggelig når du blir invitert med. Vis at du setter pris på å bli spurt. Det er ofte sånn at noen tar mer initiativ enn andre. Hvis du har nok venner, har noe å drive med og får nok invitasjoner så trenger du ikke stresse med at du må gjøre noe annerledes. Ut fra det du skriver får jeg inntrykk av at du er en attraktiv venn som andre liker å være sammen med. Alle må ikke ta like mye initiativ.

2. Vær interessert i og nysgjerrig på hva de andre er opptatt av. Prøv å forstå hva som engasjerer. Prøv å tenk hva du kan lære av det andre er opptatt av. Spør for å forstå hva andre tenker på, hvordan de opplever ulike situasjoner og hva de forstår og kan. Det er en treningssak å snakke om løst og fast bare for å holde samtalen i gang. Noen er mer glad i å prate enn andre. Det er helt greit at du ikke er den som prater om alt mulig hele tiden. Du kan for eksempel starte med å prøve og svare litt utfyllende hvis noen spør deg om noe?

3. Prøv å snakk om det du opplever i hverdagen. Hvis noen har sagt noe morsomt eller hvis det har skjedd en hendelse utenom det vanlige. Spør om hvordan moren din har det på jobben. Hvordan det var når hun var ung. Hva de brukte fritiden på og hvordan lærerne på skolen var. Hva som er grunnen til at hun jobber med det hun jobber med og be henne fortelle om noe du vet hun er interessert og engasjert i. Hvis dere begge to er "introvert" så er det kanskje sånn at dere begge to trives uten for mye prat? Dere må ikke snakke hele tiden, og pratingen er ikke bare ditt ansvar.

Det er helt greit at man snakker mest med den ene forelderen. Det er vanlig å ha ulik kontakt/forhold til foreldrene. Sånn er det bare og det er helt ok. Kanskje faren din fyller et behov og moren din fyller et annet behov?

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 19.2.2020

Oppdatert: 19.2.2020