Mistet kjæledyr og foreldrene mine vil ikke ha en ny inn i huset

Hei

Jeg skjønner at det er tungt når man mister sin eneste venn. Det er tungt enten det er en person eller et dyr. Jeg skjønner at denne hunden betydde mye for deg.

Hvilke andre aktiviteter gir deg en glede nå om dagen da? Det kan jo hende at selv om foreldrene dine sier nei nå, så kan det endre seg om en stund? Da gjelder det å finne noe som kan gi deg en følelse av å ikke være alene nå i hvert fall. Finnes det steder du kan oppsøke som driver med dyrehold kanskje? Ofte finnes det andre som oppsøker slike steder som kanskje du kan ha noe til felles med?

Det er ikke alltid lett å snakke med sine foreldre. Det er det mange som føler på. Kunne du tenke deg å prøve å snakke med dem igjen? Tenk litt igjennom hva som gjorde at samtalen stoppet opp sist, og prøv kanskje å legge frem saken din på en annen måte? Eksempelvis, hvis de tenker at det blir mye jobb på dem, så kanskje du kan lage en liten plan over hvordan du har tenkt til å passe på den nye hunden? Kanskje de tenker at det er dyrt med et nytt dyr? Da kan du jo eventuelt se på hvilke muligheter du har for å få deg en liten ekstrajobb hvor du kan hjelpe til å spare til et nytt dyr?

Jeg skjønner godt følelsen av å ha snakket med mange til ingen nytte. Men jeg vil anbefale deg å prøve igjen, og ikke gi opp!

Håper du finner en tilværelse hvor du ikke føler på at du er ensom. 

Hilsen

Kors på halsen i samarbeid med ung.no

På chat, mail & telefon (man-fre kl 14-22)
Korspahalsen.no - 800 333 21