Jeg trives ikke hos mamma og den nye samboeren hennes.

Hei jente 16 år.

Det høres ikke godt ut å være deg nå. Hvis du gråter nesten hver dag og er kvalm og har vondt i magen av det som skjer hjemme, så forstår jeg at familiesituasjonen din er ganske så vanskelig for deg. Jeg er enig i at du må gjøre noe for å bedre situasjonen.

Mamma har blitt samboer, og kanskje oppfører hun og kjæresten seg slik som forelskede folk ofte gjør, det kan hende er de både fnisete og teite. Det kan være hyggelig når folk er forelsket, men det er ikke alltid like hyggelig hvis man er ungdom og blir tvunget til å være der når en av foreldrene oppfører seg flaut. Du føler også at mammas kjæreste ikke liker deg, så det blir en dobbelt belastning.

Jeg forstår at du er redd for at mammaen din skal få det slik hun hadde det før, da hun ble skilt fra pappaen din. Jeg antar at hun den gangen var mye lei seg? Det er fint at du tenker at du vil ta hensyn til mammas følelser, men det er ikke du som har ansvaret for at hun skal ha det bra i sitt voksenliv. 

Selv om mamma har fått samboer, så har hun fortsatt plikt til å passe på deg og imøtekomme dine behov. Du er jo så mye lei deg, du unngår å være hjemme, du har mye vondt i magen. Dette må mamma få vite.

Du skriver at dere sist gang satt dere ned alle sammen rundt et bord og pratet men at det bare gjorde ting verre. Så kanskje skal du forsøke å prate bare med mamma neste gang? Siden du har hatt et positivt forhold til mamma tidligere, tenker jeg at det er håp om at forholdet kan repareres og at dere to vil kunne snakke godt sammen med litt tålmodighet.

Finn gjerne et tidspunkt der du og moren din er alene og det er litt ro rundt dere. Fortell henne, med konkrete eksempler, i hvilke situasjoner du føler deg dårlig behandla av samboeren hennes. Du sier ikke så mye konkret her om hva som gjør at du tror han ikke liker deg, eller hva som gjør at ting ble verre. Tenk deg godt om, hva har satt i gang alle disse følelsene hos deg? Hva gjør samboeren hennes som du ikke liker? Det krever litt forberedelser og at man tenker seg godt om og husker tilbake. Fortell så mamma hvilke følelser du får når dette skjer (blir du såra, redd, lei deg, ensom, sint?). Man kan ha mange følelser på en gang og det er lurt å prøve å fortelle om dem  slik at moren din kan forstå hvordan det er å være deg. Du kan be mamma snakke med samboeren sin om hvordan du har det. Du kan si hva som skal til for at du skal få det bedre, hvis du vet om noe konkret. 

Hvis moren din ikke tar deg på alvor når du sier ifra til henne - eller hvis ting blir enda verre, må du snakke med en annen voksen. Ettersom foreldrene dine er skilt - har du et ok forhold til pappa? Kan dere snakke sammen, kan du bo mer der? Nå som du er 16 år skal du få bestemme mer eller mindre selv hvor du vil bo.

Husk at du også kan få hjelp av andre voksne i hjelpeapparatet utenom, dersom du ikke føler deg hørt av foreldrene dine. Sjekk ut informasjon i vår artikkel om familievernkontoret. Det er et gratis tilbud til familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. Det finnes familievernkontorer over hele landet. De kan du ta kontakt med selv, og du kan komme dit på samtale alene først. De på familievernkontoret kan hjelpe deg å finne ut hva du skal si til mamma. De kan også invitere henne til samtale, enten med eller uten deg tilstede. Du bestemmer. Familievernkontorer er gratis å gå til.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler om andre typer hjelp du kan få. De kan gi nyttig informasjon. De ligger under svaret mitt. 

Lykke til, håper mamma vil høre på deg og støtte deg, om du prater med henne.

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.