Liker ikke foreldrene mine, 14 år

Annet, 14

Jeg er 14 og har to halvsøsken som har flytta ut og er voksne så er på en måte enebarn, jeg sliter mer å mer med å kommunisere med foreldrene mine. Hver gang jeg er hjemme går jeg rett opp på rommet og blir der til jeg må spise middag, jeg drar så fort ut som mulig å møter venner så jeg slipper å være med foreldrene mine. De er aldri slemme mot meg, jeg bare liker de ikke, vi har ingen ting til felles og alle vennene mine sier at de er veldig motsatt av meg. Hvis vi krangler blir vi aldri enige om noe og snakker sammen på en måte hvor både jeg og de har det bra etterpå, det ender alltid opp med at de sier sin menig og så er vi liksom ferdig snakka. Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss:)

Du beskriver at du ikke liker foreldrene dine, og at du også er ganske ulik dem. Det er mange som vokser opp og som er forskjellig fra foreldrene sine. Det er jo også mange som lever på andre måter enn de vokste opp, når de selv er voksne. Du er ungdom, og de fleste ungdommer bruker litt tid på å finne ut hvem de er og hvem de vil være fremover.

Selv om dere er forskjellige så tenker jeg at de bør høre på deg. Det høres ut som det er deres mening som teller når dere har hatt en krangel. Jeg tenker at det er viktig at de hører på deg. Det er jo ikke sånn at de alltid har rett, eller at deres mening bør avslutte en krangel.

Jeg tenker at det er viktig at du forteller dem hvordan det oppleves når dere har kranglet. Det kan være lurt å si det en gang dere ikke krangler. Du kan si det en gang dere spiser middag. Kanskje er det sånn ellers også, at de ikke hører på deg? Da kan du ta opp dette også.

Videre vil jeg anbefale deg å være litt tålmodig med foreldrene dine. De synes kanskje det er rart at du er ungdom. Ungdomstiden oppleves som vanskelig i mange familier. Det er allikevel viktig at du snakker med dem og forteller litt om hva som skjer i livet ditt. De er foreldrene dine, og de har ansvar for deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 21.3.2020

Oppdatert: 21.3.2020