Skulle flyttet til et nytt hus med pappa men det blir aldri noe av

Hei

Du fikk fint beskrevet situasjonen din med flyttingen og jeg forstår godt det du forklarte! 

Du spør hva jeg tenker. Det første jeg vil si, er at jeg syns det er helt lov, og veldig forståelig at du syns det er dumt når datoene for flytting hele tiden forskyves. Jeg forstår godt at du er både utålmodig og lei fordi ting ikke blir slik du var lovet. Du forteller at dere skulle flytta inn i det nye huset (der faren til din stemor bor nå) for lengst. Det er dumt av faren din å love ting han ikke kan holde. Jeg vil tro at det skaper masse usikkerhet, og dermed utrygghet for deg. Det blir på en måte slik at du stiller inn hjernen din på en dato og planlegger med det, både praktisk og i følelsene dine. Men så gjøres det om på. Og da må du planlegge på nytt. Det er slitsomt, kanskje spesielt for følelsene som hele tiden må endre seg og dermed blir det som en slags berg-og-dalbane inni deg. Gir det mening, kan du kjenne deg igjen i dette? 

Trolig sier faren din at dere skal flytte snart fordi han vil at du skal ha noe fint å se frem til. Han blir sikkert så ivrig på flyttingen at han glemmer å tenke på hva som er realistisk, og han glemmer å tenke på at du stoler på han og at det gjør tilliten du har til han dårligere, når han ikke holder ord. Pappa tenker nok ikke på at du bruker tid og energi på å omstille deg i følelsene dine når ting med huset ikke går slik som planlagt. 

Du skriver at både du og mamma syns dette er dumt. Da forstår jeg at du snakker med mamma om hvordan du har det? Hvis mamma og pappa har et OK forhold fortsatt og kan snakke greit sammen, kunne det være en ide om mamma hjalp deg å si ifra til pappa? 

Du trenger ikke kjefte eller klage på pappa. Men du kan si at du har gledet deg til å flytte til det nye huset og at du blir skuffa når datoen hele tiden blir utsatt. Du kan si at du vil at pappa skal vente med å si en dato til han er helt sikker på at det er sant, sånn at du slipper å omstille deg i følelsene dine hele tiden. 

Slik det er nå bor dere hos stemoren din. Jeg lurer på om det kan være slitsomt for deg å bo der av mange grunner? Både det at huset er gammelt og slitt og at du dermed ikke vil ta med noen hjem dit. I tillegg er dette jo et nytt sted og en ny familie for deg. Det bor mange nye mennesker (inkludert en baby) der som du må forholde deg til. Det i seg selv er krevende for mange ungdommer med skilte foreldre. Jeg kan godt forstå at det kan være vanskelig også for deg. Det kan være lurt at du forsøker å si noe om dette til pappa og. Selv om han ikke kan endre på selve situasjonen kan det være viktig for han å få vite mer om hvordan du har det slik at han kan ta hensyn til deg i hverdagen dere har sammen. 

Hvis det blir for vanskelig hos pappa, kan du vurdere å bo mer hos mamma for en periode også, til ting har roet seg og pappa har kommet i stand i det nye huset. Avtalen om hvor mye du skal bo hos hvem, kan gjøres om på av mamma og pappa dersom de samarbeider om det. De har plikt til å ta hensyn til det du ønsker når du er så gammel som 13 år. Les mer om samværsavtaler og hvordan man gjør endringer sammen med foreldre, i denne artikkelen vi har laget på ung.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det ligger flere artikler under svaret mitt, med flere tips til hvordan du kan snakke med pappa. Jeg håper du snart får flytta inn i det nye huset og at ting roer seg etterhvert. Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten