Spørsmål og svar

Vil ikke at pappas kjæreste skal flytte inn til oss. Hva gjør jeg?

Jente, 18

Hei! Foreldrene mine skilte seg for ca et halv år siden, og pappa har allerede fått seg ny kjæreste. Noe jeg syntes skjedde alt for tidlig, og dette har jeg sagt til han mange ganger, men det virker som han ikke hører på hva jeg har å si. Han bare ser en annen vei og gir nesten aldri noe svar tilbake, som gjør at det blir veldig vanskelig å snakke med han. Nå skal i tillegg den nye kjæresten hans flytte inn hos oss... Jeg har sagt til pappa at jeg ikke ville at noen nye skulle flytte inn, men virket som han ikke tar meg seriøst når han gjør det motsatte av hva jeg ønsker. Jeg får vondt i magen hver gang jeg skal hjem til pappa, og det føles ikke ut som et hjem lenger selvom jeg har bodd der i 18 år... Føles ut som jeg går inn i noen ukjente sitt hus og jeg har ikke lenger lyst til å dra til pappa, men jeg vil jo ikke miste kontakten med han. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei

Jeg forstår veldig godt at du syns ting skjer alt for fort når det gjelder pappa og den nye kjæresten hans. Det at hun skal flytte inn til pappa allerede nå, etter at de bare har gått et halvt år etter skilsmissen mellom han og moren din, det er veldig tidlig. Hvis du følger denne linken: foreldrehverdag.no/bonusfamilie, vil du kunne lese litt om hvilke råd fagfolk gir til foreldre som har skilt seg og ønsker å skape en ny familie, og hvordan de bør ta hensyn til barna. Kanskje faren din kan lese den og?

Jeg syns du beskriver på en veldig god og igjenkjennbar måte, det mange ungdommer i din situasjon opplever når foreldrene deres får ny kjæreste. Forelskelsen får den voksne til å bli ganske så selvopptatt og inne i sin egen "boble". Ting går alt for fort i svingene fordi den voksne glemmer å ta hensyn til at barna ikke er like forelska som dem selv og ikke ønsker de samme forandringene, i det samme tempoet.

Det at foreldre får ny kjæreste er en ting. Men det å få en fremmed voksen flyttende inn i sitt eget hus, det er noe helt annet. Det er veldig forståelig at huset ditt plutselig føles ukjent, og kanskje utrygt også? De fleste trenger å få føle seg helt frie i huset de bor i. Huset er på en måte den trygge basen. Og når det plutselig flytter inn fremmede mennesker i huset kan frihetsfølelsen og tryggheten bli borte og man kan ikke slappe like godt av i huset sitt lenger. Kjenner du deg igjen i det?

Du skriver at pappa viker unna når du prøver å si det du vil si. Da forstår jeg at det er vanskelig å prate med han mer, om dette. Men det er utrolig viktig at du på en eller annen måte prøver på nytt slik at du kan klare å formidle til pappa hvordan det er å være deg. Jeg tenker at pappa må få hjelp til å ta mer hensyn til deg (og evt søsken du har?) oppi alt som skjer. Han må nok "vekkes" litt! Pappa er din forelder uansett hvordan man ser på dette, og han har foreldreplikt ovenfor deg så lenge du bor hjemme. 

Så - hvordan snakke med han? Her er noen tips fra meg om du vil forsøke igjen:

  • Prøv å finne et tidspunkt der du har pappa litt på tomannshånd og kjæresten hans ikke er der. Si til pappa at du trenger å snakke med han om noe som er viktig for deg og at du vil at han skal høre uten å avbryte.
  • Du trenger ikke si til pappa at han er dum, ikke bryr seg, eller at han ikke skjønner hvordan du har det eller lignende. Du kan bare si hvordan du føler. Forsøk å sette navn på det du føler. For eksempel sier du at du har vondt i magen. Det kan være på grunn av vonde følelser. Kanskje kjenner du på en utrygghet på alt det nye som nå kommer? Eller et savn etter det som var før pappa fikk kjæreste? Tristhet over at ting er annerledes nå? Sinne, fordi du ikke blir sett eller tatt hensyn til? Man kan ha mange følelser på en gang. Fortell om dem.  
  • Det kan være lurt at du har tenkt litt over dine egne følelser og tanker på forhånd, kanskje skrevet det ned til og med? Da kan du lettere forklare pappa dine tanker og følelser
  • Forsøk å si til pappa hva du tror kan gjøre det bedre for deg. Da er det lettere for han å komme deg i møte. Det krever nok at du har tenkt en del igjennom saken på forhånd.

Selv om det er pappa som bestemmer til syvende og sist så bør han lytte til dine meninger og ønsker. Det er derfor veldig viktig at du er ærlig og sier det du tenker på. Om han ikke endrer på avgjørelsen om å flytte sammen med kjæresten sin så kan det hende at han i alle fall kan ta mer hensyn til det du trenger for at flyttingen skal bli grei for deg. Kanskje at dere to har alenetid utenom huset i den første tiden, eller at han snakker med kjæresten sin om hvordan det er OK at hun oppfører seg og ikke i huset.

Jeg håper pappa vil høre på deg om du får til å snakke med han. Det er viktig at foreldre fortsetter å være foreldre, selv om de er forelska og har det fint med den nye kjæresten sin. Du kan godt vise pappa det jeg har skrevet til deg her, så blir det kanskje lettere å prate med han ut ifra det?

Ellers, kan jeg tipse deg om at vi har laget en artikkel på ung som heter hvordan takle mamma eller pappas nye kjæreste. Den handler om akkurat det du opplever nå. Du burde lese den, da får du mange gode tips og innspill til situasjonen du er i.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her finner du artikler som gir flere råd og mer inspirasjon. Les dem gjerne før du prater med pappa. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten

 

Besvart: 19.7.2020

Oppdatert: 19.7.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål