Jeg sliter veldig med å få kritikk eller kjeft. Hvordan "drite" mer i det?

Hei, jente på 18 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det er nok mye normalt i det du beskriver i den forstand at vi mennesker liker jo best å ikke få kjeft, kritikk og å ikke havne i krangler/konflikter. Samtidig så er slike ting en del av livet og det blir slitsomt for deg dersom du skal forsøke at det skal skje til en hver pris - for det er ikke til å unngå. Du kommer til å bli veldig ofte skuffet dersom du legger mye vekt på å aldri gjøre noe feil (det går ikke an) for å unngå å få tilbakemeldinger du ikke liker (det går heller ikke an). 

Du ber om hjelp til å "drite" litt mer i det. Først og fremst da så kan det være lurt å utforske litt med seg selv hva det er det kommer av? Forsøk å møt deg selv med et åpent sinn og med nysgjerrighet angående disse temaene. Hva er det som er så sårt og vondt? Hvorfor blir det så vanskelig å takle kommentarene? For noen så kan det handle om skjør selvfølelse og også vansker med selvtillit.

Selvfølelse handler om følelsen av at man er god nok som man er, aksept for seg selv og tanken om at man er like verdifull som andre. Du kan se på denne filmen om selvfølelse for å se om dette er noe du kjenner deg igjen i og om du kan finne noen tips der. Problemer med selvtillit handler mer om mestring og troen på egen mestring. Selvtillit handler mer om hvordan vi tenker at vi får til ting - og dette kan variere fra område til område (f.eks ha god selvtillit på skolearbeid men dårlig selvtillit på flørting/kjæresteting). Selvfølelse er som sagt opplevelsen av at man er god nok som man er med de oppturer og nedturer som livet bringer med seg. Dersom man har god eller OK selvfølelse vil man kunne tåle skuffelser og tilbakemeldinger bedre enn dersom selvfølelsen er veldig lav. Jeg legger også ved en artikkel til deg som kommer med tips på dette temaet.

Ellers så er det også lurt å la seg selv "være i fred". Med dette mener jeg at dersom det bli altoppslukende og veldig viktig hvordan man framstår og oppfører seg hele tiden så vil dette fokuset på å gjøre alt rett (du beskriver at alt må være "perfekt") overskygge muligheten til å være skikkelig til stede i en aktivitet eller sammen med andre. Da blir man mest opptatt av seg selv og det som skjer inni kroppen. Dette er et ensidig fokus som hindrer i stor grad å ta innover seg inntrykk utenfra. 

Det er altså lurt å la symptomer som f.eks skjelving i stemmen og andre "usikkerhetstegn" som kroppen sender ut få lov til å være der uten at du skal forsøke å dekke over det eller endre det. Det er lurt å heller flytte fokuset sitt utover på det som skjer utenfor deg selv. Det handler om å være til stede i aktiviteter så godt man kan. F.eks gjennom å øve seg på å følge med på hva de andre snakker om, hva har de på seg, hva skjer i dette rommet, hva skjer i naturen. Osv. Oppsummert er det lurt å akseptere det som skjer på innsiden men å ha fokuset rettet mot utsiden. 

Jeg ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen