Blir sint når konfrontert med kritikk.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er nok mye normalt i det du beskriver i den forstand at vi mennesker liker jo best å ikke få kjeft, kritikk og å ikke havne i krangler/konflikter. Samtidig så er slike ting en del av livet og det blir slitsomt for deg dersom du skal forsøke at det skal skje til en hver pris - for det er ikke til å unngå. Du kommer til å bli veldig ofte skuffet dersom du legger mye vekt på å aldri gjøre noe feil (det går ikke an) for å unngå å få tilbakemeldinger du ikke liker (det går heller ikke an).

Du ber om tips til å tåle kritikk bedre slik at du ikke blir så sint på andre. Først og fremst da så kan det være lurt å utforske litt med seg selv hva det er det kommer av? Forsøk å møt deg selv med et åpent sinn og med nysgjerrighet angående disse temaene. Hva er det som er så sårt og vondt? Hvorfor blir det så vanskelig å takle kommentarene? For noen så kan det handle om skjør selvfølelse og også vansker med selvtillit.

Selvfølelse handler om følelsen av at man er god nok som man er, aksept for seg selv og tanken om at man er like verdifull som andre. Du kan se på denne filmen om selvfølelse for å se om dette er noe du kjenner deg igjen i og om du kan finne noen tips der. Problemer med selvtillit handler mer om mestring og troen på egen mestring.

Selvtillit handler mer om hvordan vi tenker at vi får til ting - og dette kan variere fra område til område (f.eks ha god selvtillit på skolearbeid men dårlig selvtillit på flørting/kjæresteting). Selvfølelse er som sagt opplevelsen av at man er god nok som man er med de oppturer og nedturer som livet bringer med seg. Dersom man har god eller OK selvfølelse vil man kunne tåle skuffelser og tilbakemeldinger bedre enn dersom selvfølelsen er veldig lav. Jeg legger også ved en artikkel til deg som kommer med tips på dette temaet.

Ellers så er det også lurt å la seg selv "være i fred". Med dette mener jeg at dersom det bli altoppslukende og veldig viktig hvordan man framstår og oppfører seg hele tiden så vil dette fokuset på å gjøre alt rett overskygge muligheten til å være skikkelig til stede i en aktivitet eller sammen med andre. Da blir man mest opptatt av seg selv og det som skjer inni kroppen. Dette er et ensidig fokus som hindrer i stor grad å ta innover seg inntrykk utenfra.

Det er altså lurt å la symptomer som f.eks skjelving i stemmen og andre "usikkerhetstegn" som kroppen sender ut få lov til å være der uten at du skal forsøke å dekke over det eller endre det. Det er lurt å heller flytte fokuset sitt utover på det som skjer utenfor deg selv. Det handler om å være til stede i aktiviteter så godt man kan. F.eks gjennom å øve seg på å følge med på hva de andre snakker om, hva har de på seg, hva skjer i dette rommet, hva skjer i naturen. Osv. Oppsummert er det lurt å akseptere det som skjer på innsiden men å ha fokuset rettet mot utsiden. 

Det er også viktig å akseptere at vi alle gjør feil av og til. Det er ikke noe annet for deg og kanskje forsøke å ikke søke bekreftelse hele tiden. Gjør oppgaven som best du kan og forsøk å tåle å få de tilbakemeldingene du trenger etter på. Noen ganger får du ros og noen ganger får du beskjed om at du har gjort noe feil. Slik er det for alle oss!

Problemet med å slite med lavt selvbilde blir at man har en tendens til å glemme alle de positive opplevelsene man har, og som jeg er sikker på at du også har! Man fokuserer utelukkende på de negative, og de blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Hvis dette blir et mønster så blir selvfølelsen lavere og lavere.

Det jeg vil anbefale deg er å ikke akseptere disse negative tankene. Men faktisk begynne å utfordre de! Den beste metoden å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det går bra å leve med en dårlig prestasjon", "det gjør ikke noe om jeg gjør feil", "pyttsann, det er jo bare en enkeltstående kamp/trening", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg. På denne måten er du med på å bryte en "ond sirkel" som det høres ut som du er kommet inn i.

Jeg tenker at du trenger å styrke selvfølelsen din og få bedre selvtillit. Det er ikke alltid så lett å få til alene. Derfor anbefaler jeg deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg. Snakk med fastlegen din eller en lærer på skolen der du går. De kan hjelpe deg å få bedre tanker om deg selv slik at du får det bedre i livet ditt. Du kan også snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre.

Når det gjelder det sinne du får når du får kritikk av andre kan jeg gi deg noen tips om det som kalles for sinnemestring. Det kan være mange årsaker til sinneproblemer så jeg kan ikke si hva som er årsaken til hvorfor du sliter med slike vansker. Men jeg kan gi deg noen råd om hvordan du kan mestre sinne ditt bedre.

Det finnes en del tips for sinnemestring. Det er ikke alltid lett å forstå hvor sinnet kommer fra, men vi vet en del om temperament og temperamentsforskjeller hos mennesker. Blant annet vet vi at temperament er det mest stabile personlighetstrekket. Det vil si at dersom du allerede fra spedbarnsalder av er litt hissig, så er dette noe du vil ha med deg videre i livet også.

Når det gjelder sinnemestring så tenker jeg det er viktig å først påpeke at sinne er en naturlig følelse. Oftest blir vi sinte når selvfølelsen vår blir truet. Dette kan f.eks. trigges når vi opplever at vi ikke blir hørt, ikke får gjennomslag for viljen vår eller opplever at vi ikke blir respektert.

Det er mange som sliter med sinne og det finnes mange ulike måter å få kontroll på sitt sinne. Et nøkkelord for sinnemestring er "bevissthet". Det vil si at man forsøker å bli bevisst på sine tanker som leder til sinnet. Det er slik at hvordan vi tenker om en situasjon, påvirker hvordan man føler om situasjonen og hvordan man reagerer. Dette er basisen i noe som kalles Kognitiv terapi. En terapiform som ofte brukes for sinnemestring. Det handler om å bli bevisst på sine tanker og antagelser i de situasjonene man opptrer slik at man har mulighet til å påvirke/utfordre dem med mer realistiske tanker.

Uansett hvilke situasjoner sinnet dreier seg om, så vil det alltid være andre måter å se situasjonen på, måter å støtte seg selv på slik at man ikke nødvendigvis blir sint. Det handler om å tørre å bli kjent med disse tankene for så å starte med å utfordre dem.

Hva kan du gjøre?
Når du kjenner at sinnet kommer, skal du spørre deg selv: Hvorfor blir jeg sint? Har jeg grunn til å være sint? Hva var det egentlig som skjedde? Er jeg sint på noen, eller for noe? Hvilken rett har jeg til å la sinnet mitt gå ut over andre? Slike spørsmål hjelper deg til å beholde fatningen og fokusere noe som utfordrer tankene dine, bevisstgjør deg din egen tilstand, og gir deg mulighet til å snu tankegangen og dermed den kroppslige reaksjonen som fører til sinneutbrudd. Den gamle regelen om å telle til ti, kan være nyttig, selv om mange ikke klarer seg med ti, men kanskje må telle til hundre.

Legger ved noen artikler er til deg som du kan kikke litt på. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no