Har vansker med å tåle kritikk.

Hei, jente på 20 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det er nok mye normalt i det du beskriver i den forstand at vi mennesker liker jo best å ikke få kjeft, kritikk og å ikke havne i krangler/konflikter. Samtidig så er slike ting en del av livet og det blir slitsomt for deg dersom du skal forsøke at det skal skje til en hver pris - for det er ikke til å unngå. Du kommer til å bli veldig ofte skuffet dersom du legger mye vekt på å aldri gjøre noe feil (det går ikke an) for å unngå å få tilbakemeldinger du ikke liker (det går heller ikke an).

Du ber om tips til å tåle kritikk bedre. Først og fremst da så kan det være lurt å utforske litt med seg selv hva det er det kommer av? Forsøk å møt deg selv med et åpent sinn og med nysgjerrighet angående disse temaene. Hva er det som er så sårt og vondt? Hvorfor blir det så vanskelig å takle kommentarene? For noen så kan det handle om skjør selvfølelse og også vansker med selvtillit.

Selvfølelse handler om følelsen av at man er god nok som man er, aksept for seg selv og tanken om at man er like verdifull som andre. Du kan se på denne filmen om selvfølelse for å se om dette er noe du kjenner deg igjen i og om du kan finne noen tips der. Problemer med selvtillit handler mer om mestring og troen på egen mestring.

Selvtillit handler mer om hvordan vi tenker at vi får til ting - og dette kan variere fra område til område (f.eks ha god selvtillit på skolearbeid men dårlig selvtillit på flørting/kjæresteting). Selvfølelse er som sagt opplevelsen av at man er god nok som man er med de oppturer og nedturer som livet bringer med seg. Dersom man har god eller OK selvfølelse vil man kunne tåle skuffelser og tilbakemeldinger bedre enn dersom selvfølelsen er veldig lav. Jeg legger også ved en artikkel til deg som kommer med tips på dette temaet.

Ellers så er det også lurt å la seg selv "være i fred". Med dette mener jeg at dersom det bli altoppslukende og veldig viktig hvordan man framstår og oppfører seg hele tiden så vil dette fokuset på å gjøre alt rett (du beskriver at du er veldig pliktoppfyllende) overskygge muligheten til å være skikkelig til stede i en aktivitet eller sammen med andre. Da blir man mest opptatt av seg selv og det som skjer inni kroppen. Dette er et ensidig fokus som hindrer i stor grad å ta innover seg inntrykk utenfra.

Det er altså lurt å la symptomer som f.eks skjelving i stemmen og andre "usikkerhetstegn" som kroppen sender ut få lov til å være der uten at du skal forsøke å dekke over det eller endre det. Det er lurt å heller flytte fokuset sitt utover på det som skjer utenfor deg selv. Det handler om å være til stede i aktiviteter så godt man kan. F.eks gjennom å øve seg på å følge med på hva de andre snakker om, hva har de på seg, hva skjer i dette rommet, hva skjer i naturen. Osv. Oppsummert er det lurt å akseptere det som skjer på innsiden men å ha fokuset rettet mot utsiden. 

Det er også viktig å akseptere at vi alle gjør feil av og til. Det er ikke noe annet for deg og kanskje forsøke å ikke søke bekreftelse hele tiden. Gjør oppgaven som best du kan og forsøk å tåle å få de tilbakemeldingene du trenger etter på. Noen ganger får du ros og noen ganger får du beskjed om at du har gjort noe feil. Slik er det for alle oss!

Problemet med å slite med lavt selvbilde blir at man har en tendens til å glemme alle de positive opplevelsene man har, og som jeg er sikker på at du også har! Man fokuserer utelukkende på de neagtive, og de blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Hvis dette blir et mønster så blir selvfølelsen lavere og lavere.

Det jeg vil anbefale deg er å ikke akseptere disse negative tankene. Men faktisk begynne å utfordre de! Den beste metoden å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det går bra å leve med en dårlig prestasjon", "det gjør ikke noe om jeg gjør feil", "pyttsann, det er jo bare en enkeltstående kamp/trening", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg. På denne måten er du med på å bryte en "ond sirkel" som det høres ut som du er kommet inn i.

Jeg tenker at du trenger å styrke selvfølelsen din og få bedre selvtillit. Det er ikke alltid så lett å få til alene. Derfor anbefaler jeg deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg. Snakk med fastlegen din eller en lærrer/veiledet på skolen din der du går. De kan hjelpe deg å få bedre tanker om deg selv slik at du får det bedre i livet ditt.

Legger ved noen artikler er til deg som du kan kikke litt på. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no