Hvordan fortelle at jeg fikk 1 på mattetentamen?

Hei!

Jeg skjønner veldig godt ubehaget ditt, og at du gruer deg for å fortelle om 1'eren på mattetentamen. Det er aldri gøy å skuffe andre! Du er kanskje skuffet selv og?

Samtidig så er dette sånt som kan skje, og det å få en dårlig karakter - det har vi alle opplevd. Det kan være at du hadde uflaks med både oppgavene du fikk og dagsformen din på tentamensdagen. Og det kan ha noe å si hvor i bunken du lå da læreren skulle rette. Hva som skiller karakteren 2 og 1 handler med andre ord mye om tilfeldigheter, og du rår ikke over alt.

Og husk også at en karakter ikke sier noe om deg som menneske. Det eneste en karakter er, er et tall på noe du har gjort på skolen en gang. Resten av deg viser du gjennom hvordan du er mot venner og familie, hvilke interesser du har og hva du velger å bruke tiden din til. Jeg håper og tror at foreldrene dine forstår dette og dermed klarer å vise deg støtte selv om du nå har fått et resultat du ble skuffet over.

Du spør hvordan du skal fortelle dette til dem. Det er ofte verst å grue seg til noe. Så jeg anbefaler jeg deg rett og slett å bare hoppe i det. Du kan jo si at det er noe du ønsker å si noe som er litt vanskelig for deg, så er de forberedt på at du skal fortelle noe. Deretter kan du si at du er skuffet selv, og at du - akkurat som dem - skulle ønske du fikk en bedre karakter (hvis du føler det på ekte, da).

Videre, kan du fortelle dem hvordan du har tenkt å jobbe med matte til våren, for å klare å få en bedre karakter da. Det er lurt å si hva man har lært og hvordan man har tenkt til å jobbe fremover.

Jo mer du kan si på forhånd som viser at du har reflektert over situasjonen, jo bedre, for da får nok ikke foreldrene dine så behov for å sette deg på plass, straffe eller kjefte for da ser de at du selv har lært.

Videre kan du jo spørre foreldrene dine om de har lignende erfaringer. Har de noen fag de strevde med? Har de noen gang opplevd å få dårlig karakter eller strøket? De har de sikkert, de fleste av oss har jo det. Hvis de kommer på sine egne lignende skole-erfaringer fra de var yngre så blir det kanskje lettere for dem å sette seg inn i din situasjon nå, og deretter vise medfølelse og støtte fremfor at de blir sinte eller skuffet. Og blir de skuffet og viser det - ja ja. Det er jo ikke farlig å bli skuffet, det går over og man går videre. Om en liten stund er dette glemt. Trøst deg selv med det:)

Jeg håper dette ga deg noen tips. Jeg legger også ved en artikkel under her som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Leser du den så får du ennå flere tips.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no