Foreldre graver og spør om alt, føler meg kontrollert. Jente 20

Hei!

Jeg forstår godt at du er lei av foreldrene dine og den kontrollerende holdningen de har ovenfor deg. De spør og graver om alle detaljer, forteller du. Det må være slitsomt. Er det som om du føler de ikke har tillit til deg når de spør så mye? Det er ikke rart at du får mindre lyst til å fortelle dem ting da. Om man føler seg overvåket, kontrollert eller pressa, da trekker man seg gjerne vekk om man kan, fremfor å invitere andre inn.

Nå er du 20 år og myndig. Da er det faktisk slik at foreldrene dine ikke kan kreve å få vite alt om deg lenger. Det innebærer at de ikke har rett til å vite hvor du er til en hver tid, selv om du bor hjemme.

Samtidig må du jo finne deg i å følge de husreglene som er i familien din, så lenge du velger å bo hjemme. Det kan f.eks handle om at foreldrene dine vil vite hvor i verden du er og om du kommer hjem eller ei om natten. Men som sagt så er de tingene du beskriver her at foreldrene dine spør om, over grensen. Hva du har hatt på deg og hva du har spist, hvordan de hadde det hjemme de du var hos - slike detaljer skal du slippe å dele. Jeg tenker at foreldrene dine utøver mer kontroll over deg enn det som er greit. Særlig hvis dere skal fortsette å ha et OK forhold videre i livet.

Du kan jo forsøke å ta en ny prat med foreldrene dine en gang dere er venner og dere har det rolig og greit. Fortell dem at du opplever at de begrenser deg fra å leve livet ditt slik du ønsker. Du kan si at du ønsker mer privatliv. Og du kan si (hvis det føles greit?) at du ville fått mer lyst til å dele ting fra livet ditt med dem om de ikke maste så mye først. Spør om de neste gang kan vente med masse detalj-spørsmål, og heller la deg fortelle fritt når du er klar.

Videre, kan du spørre foreldrene dine hvorfor de ønsker alle disse detaljene fra livet ditt? Er det noe de er bekymret for? Det kan jo tenkes at de har noen gode grunner som de ikke har fortalt deg. Hvis de har det, så er det viktig at de kan fortelle om dem til deg.

Du kan jo også spørre foreldrene dine hvordan de hadde det da de var ungdommer og bodde hjemme. Var foreldrene deres like strenge som de selv er nå, og hvordan opplevde de det? Ved å tenke litt tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende foreldrene dine lettere klarer å sette seg inn i hvordan ting er for deg nå.

Hvis mine innspill ikke funker og foreldrene dine fortsetter å være like kontrollerende og gravende, så syns jeg du skal vurdere å flytte hjemmefra. For du må jo få lov til å bevege deg rundt i verden slik du selv ønsker. Du skal leve ditt liv, og foreldrene dine skal leve sitt. Kanskje forholdet mellom deg og dem blir bedre om du flytter ut? Da får de tid på seg til å bearbeide og akseptere at de ikke kan kontrollere alt ved deg lenger. Og når du da kommer hjem, blir det mer som en gjest. Da kan det hende praten går lettere, uten så mange gravende spørsmål.

Du kan sjekke ut hvilke muligheter du har og hvordan du kan gå frem om du vil flytte ut, i denne artikkelen her og i artiklene under svaret mitt.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no