Foreldre skal vite alt om hvor jeg er, de er kontrollerende. Jente 20.

Hei!

Jeg forstår godt at du er lei av foreldrene dine og den kontrollerende holdningen de har ovenfor deg. De må vite nøyaktig hvor du er og hvem du er med, forteller du. Det må være slitsomt. Er det som om du føler de ikke har tillit til deg når de spør så mye? Det er ikke rart at du blir stresset med tanke på å overnatte hos vennene dine da.

Nå er du 20 år og myndig. Da er det faktisk slik at foreldrene dine ikke kan kreve å få vite alt om deg lenger. Det innebærer at de ikke har rett til å vite hvor du er til en hver tid, eller hvem du er sammen med, selv om du bor hjemme. De har heller ingen rett til å komme med rasistiske kommentarer mot vennene dine. Det er utrolig synd at de gjør det. Det betyr jo ingenting at en venn har en annen hudfarge eller er fra et annet land. Det viktigste er jo hvem man er som person. Jeg skulle ønske at foreldrene dine viste mer respekt og ikke minst nysgjerrighet for de vennene du har valgt deg, uansett om de er norske eller ei.

Samtidig må du jo finne deg i å følge de husreglene som er i familien din, så lenge du velger å bo hjemme. Det kan f.eks handle om at foreldrene dine vil vite hvor i verden du er og om du kommer hjem eller ei om natten. Men som sagt så er de tingene du beskriver her at foreldrene dine spør om, over grensen. Når jeg leser dine beskrivelser så tenker jeg at foreldrene dine utøver mer kontroll over deg enn det som er greit. Særlig hvis dere skal fortsette å ha et OK forhold videre i livet.

Du kan jo forsøke å ta en ny prat med foreldrene dine en gang dere er venner og dere har det rolig og greit. Fortell dem at du opplever at de begrenser deg fra å leve livet ditt slik du ønsker. Du kan si at du ønsker mer privatliv og du kan si at du hadde håpet på en større respekt for vennene dine. Hør om de har lyst til å bli bedre kjent med dem dersom du inviterer dem hjem? Og du kan si (hvis det føles greit?) at du ville fått mer lyst til å dele ting fra livet ditt med dem om de ikke maste så mye først. Spør om de neste gang kan vente med masse detalj-spørsmål, og heller la deg fortelle fritt når du er klar.

Videre, kan du spørre foreldrene dine hvorfor de ønsker alle disse detaljene om hvor du skal og hvem du er med? Er det noe de er bekymret for? Det kan jo tenkes at de har noen gode grunner som de ikke har fortalt deg. Hvis de har det, så er det viktig at de kan fortelle om dem til deg.

Du kan jo også spørre foreldrene dine hvordan de hadde det da de var ungdommer og bodde hjemme. Var foreldrene deres like strenge som de selv er nå, og hvordan opplevde de det? Ved å tenke litt tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende foreldrene dine lettere klarer å sette seg inn i hvordan ting er for deg nå.

Hvis mine innspill ikke funker og foreldrene dine fortsetter å være like kontrollerende og gravende, så syns jeg du skal vurdere å flytte hjemmefra. For du må jo få lov til å bevege deg rundt i verden og ha de vennene du selv ønsker. Du skal leve ditt liv, og foreldrene dine skal leve sitt. Kanskje forholdet mellom deg og dem blir bedre om du flytter ut? Da får de tid på seg til å bearbeide og akseptere at de ikke kan kontrollere alt ved deg lenger. Og når du da kommer hjem, blir det mer som en gjest. Da kan det hende praten går lettere, uten så mange kontrollerende spørsmål.

Du kan sjekke ut hvilke muligheter du har og hvordan du kan gå frem om du vil flytte ut, i denne artikkelen her og i artiklene under svaret mitt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no