Foreldrene mine er bekymra for meg, de er strenge! Gutt 13

Hei!

Jeg forstår at du reagerer på foreldrene dine. De virker å ha behov for mye kontroll over deg, mer enn det som nok er nødvendig, nå som du har blitt 13 år!

For nå begynner ungdomstiden din. Jeg vil tro at det å få være ute med venner er noe av det viktigste i livet ditt nå. Sånn er det for de fleste på din alder. De vil mer ut av huset og være mer vekk fra familien. Det er helt normalt. Dette er det viktig at foreldre forstår.

Men mange foreldre blir nok som dine - de blir bekymra for alt det nye, og syns det er vanskelig å "henge med" i livet til barnet sitt. De er vant til at barna er små, søte og uskyldige, og at de alltid har gjort som foreldrene sier. Plutselig blir de ungdommer og vil ha mer frihet. Da er det ikke rart det kan bli kræsj. Litt som du forteller om her, du blir behandlet som en 4-åring og blir kontrollert for mye, når du egentlig har blitt mye mer selvstendig.

Jeg har ingen fasit på hva som er riktig innetid for deg. Men jeg må si at kl åtte er veldig tidlig da. Er det sånn i helgene og? Da bør du få være ute lenger, mener jeg. Det er jo fint at foreldrene dine vil sikre at du får nok mat, søvn og tid til lekser, at de passer på og lager noen regler. Men de bør være fleksible slik at du ikke går glipp av det sosiale livet ditt. Det er minst like viktig for deg!

Har foreldrene dine snakket med deg om hva de mener når de sier at det ikke er trygt for deg ute etter klokka åtte? Jeg tenker at det er viktig at du i det minste forstår hvorfor de er så strenge. Du kan jo forsøke å snakke med dem en gang dere er venner og ikke krangler om innetider fra før. Gjerne når dere har god tid og ikke skal noe. Selv om du er uenig i det de sier så lytt og vis forståelse. Da er det lettere for deg å etterpå si det du vil si, og at de da lytter og prøver å forstå deg. 

Her er noen tips til hvordan du kan snakke med dem for å få lenger utetid:

• Ofte, når man føler seg urettferdig behandlet, er det lett å begynne å anklage. Man velger gjerne ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "Hvorfor får jeg aldri være lenge ute med venner? Det er urettferdig. Dere er så sykt strenge, mye strengere enn andre foreldre!". Snakker du sånn, snakker du bare om det foreldrene dine gjør feil, det pleier å funke dårlig.
• Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå uten å kjefte tilbake. For eksempel kan du si: "Jeg forstår at dere sikkert mener godt og at dere er strenge fordi dere vil passe på meg men jeg trenger å få være lenger ute og jeg trenger mer privatliv. Jeg syns det er dumt å gå glipp av kvelden med vennene mine og jeg føler at jeg mister noe av det morsomme når jeg alltid må først hjem. Å få være med venner er noe av det viktigste for meg nå". Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og dine ønsker.
• Kom også med forslag til hvordan det kan bli mindre strengt. Det er lurt å fokusere på det som kan løse problemet og å være villig til å komme foreldrene dine i møte.
• F.eks kan du foreslå en prøveperiode der du kommer hjem kl 21:00 eller 21:30 i helgene, og hvis det går bra så kan dere utvide litt. Kanskje er det viktig for foreldrene dine at du er trygg på vei hjem. Om du lover dem å dra sammen med en venn hjem, kan det hjelpe?
• Du kan også foreslå at de snakker med foreldrene til noen av vennene dine, slik at de voksne sammen kan diskutere f.eks felles innetider og hvor det er trygt at dere ungdommene oppholder dere. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine!
• Du kan spørre hvordan de hadde det da de var ungdommer. Hadde de lignende krangler med sine foreldre? Hvis de husker tilbake på sin egen ungdomstid, så kanskje de kommer på hvordan det er for deg nå og dermed blir litt mindre kontrollerende.

Jeg håper dette var til hjelp. Under her har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Jeg håper de vil høre på deg! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no